DEBATT

«Tårene presser på hos eleven foran meg. Allerede før jeg som sensor rekker å gi henne karakteren»

Hele faget er en utspekulert snubletråd for ellers oppegående elever. Fire av ti stryker eller får dårligste karakter.

LIVSFJERNT: - Hva slags kunnskaper, erfaringer og empati har disse menneskene som har bestemt at ungdommer som ønsker minst mulig matematikk i videregående skole, skal gjennom et livsfjernt pensum for å lære denne typen matematikk?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
LIVSFJERNT: - Hva slags kunnskaper, erfaringer og empati har disse menneskene som har bestemt at ungdommer som ønsker minst mulig matematikk i videregående skole, skal gjennom et livsfjernt pensum for å lære denne typen matematikk?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Tårene presser på hos eleven foran meg. Allerede før jeg som sensor rekker å gi henne karakteren. Til slutt renner tårene i strie strømmer. I ett år har hun slitt og strevet med matematikken uten å lykkes. For mange elever oppleves muntlig eksamen i dette faget som en avansert form for tortur.

Med Kunnskapsløftet (2006) ble det innført obligatorisk matematikk i andreklasse i videregående skole. De som ønsker minst mulig matematikk, må nå velge et kurs som kalles 2P. P-en i 2P står for praktisk matematikk, og da skulle en kanskje tro at matematikken var nettopp det: praktisk. Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme. Fra læreplanen i faget:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske modellar på grunnlag av observerte data
  • analysere praktiske problemstillingar knytte til daglegliv, økonomi, statistikk og geometri, finne mønster og struktur i ulike situasjonar og beskrive samanhengar mellom storleikar ved hjelp av matematiske modellar
  • utforske matematiske modellar, samanlikne ulike modellar som beskriv same praktiske situasjon, og vurdere kva for informasjon modellane kan gje, og kva for gyldigheitsområde og avgrensingar dei har
  • bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon

Slik lærebokforfatterne naturlig har tolka disse målene, skal elevene lære regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse innebærer at en skal finne en kurve som passer til sammenhengen mellom to variabler. Så kan en spørre: Hvem har bruk for regresjonsanalyse i dagliglivet? Svaret er: ingen. Det er så en må klø seg i hodet for å forstå hvordan nettopp dette kurset i matematikk har endt opp med å bli så teoretisk, livsfjernt og lite praktisk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer