Tårer på gåsehud
Mektig, mektig monsteralbum - gjenskapt av et enda bedre band enn det som laget det.
|||KONSERT: Tung, tung 90-tallsnostalgi har preget to av fire Øya-kvelder.
Gjenforente Pavement torsdag var en skamløst publikumsvennlig «best of»-konsert fra et band som var mye bedre til å spille enn de var i sin egen samtid, likevel uten å polere sitt sound eller sine låter en kvadratcentimeter.
Motorpsychos modne ferd gjennom sitt store overgangsalbum «Timothy's Monster» fra 1994 bar også sterkt preg av et band hvis akkumulerte musikalske evner og tekniske ferdigheter har økt betydelig på 16 år.
Fallgruver? Hah! Så kunne det egentlig gå galt med en sertifisert klassiker i henda på et enda bedre band enn det som laget det?
Opplagte fallgruver: overtenning, overarrangering, eventuelt undertenning og planking. Flere kokker og mer søl. Tukling med kronologien. Slike ting.
I stedet ble det helt fantastisk.
Det begynte bra, ble bedre og ble avsluttet helt outstanding.
Snudd på hodet For undertegnende, som i cirka 15 år først og fremst har gått rundt og elsket den popplata som befinner seg innenfor albumets doble format og hatt et mer pliktskyldig forhold til de tyngste utskeielsene, ble hele monsteret snudd på hodet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
