Tåretungt

FILM: Will Smith er i ferd med å skrive neste kapittel i sagaen som beskriver hans utvikling fra en Fresh Prince med oransje t-skjorte til anerkjent karakterskuespiller.

I de nyere filmene sine har han en tendens til å gå rundt med en konstant sorg i ansiktet, som om han bærer på en mental ryggsekk på tyve kilo.

Slik er det også i «Syv liv», der Smith spiller en utsending fra skattemyndighetene som egentlig har en helt annen agenda enn bokettersyn:

Plaget av fortiden planlegger han å bruke seg selv til å redde syv andre mennesker. Det skaper en viss spenning i «Syv liv» at regissør Gabriele Muccino lar publikum gjette lenge før hun røper hva Wills plan egentlig er.

Men det langdryge tåredramaet er og blir altfor tungt på labben. Det er rett og slett for mange blanke blikk og for mange melankolske pianotoner her.

Filmen jobber hardt for å bringe oss til tårer, men det er rett og slett ikke mulig å bli rørt på kommando.