Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jahn Teigen (1949-2020)

Tatt av sine egne tårer

Sara Skorgan Teigen gestikulerte til forsamlingen om at de skulle overta, og straks brøt det ut allsang

ADIEU: Jahn Teigens datter Sara Skorgan Teigen fremførte en rørende versjon av «Adieu» i hans bisettelse i Tønsberg domkirke. Bilder fra NRK Vis mer

TØNSBERG (Dagbladet): Det mest talende øyeblikket i Jahn Teigens begravelse kom helt på slutten. Datteren Sara Skorgan Teigen framførte «Adieu», men ble tatt av sine egne tårer før siste refreng. Hun gestikulerte til forsamlingen om at de skulle overta, og straks brøt det ut allsang: «Vi har våre minner, de vil aldri dø».

De var en sammensatt gjeng, fra Carola i fotsid sort silke og solbrune entertainere med skinnbukse og Clynol-hår, til godt voksne menn i blå boblejakke og en dame som satt seg ned på benkeraden bak meg og straks fant fram strikketøyet. Slik ble bisettelsen en påminnelse om at det var mange veier inn til Jahn Teigen, og at det var mange, mange, fra forskjellige generasjoner og bakgrunner, som han hadde berørt.

MIN FØRSTE KJÆRLIGHET: Anita Skorgan og Jahn Teigen var gift i tre år, før de gikk hver til sitt, men venner, det har de forblitt. Se den rørende hyllesten i hans bisettelse her. Bilder fra NRK Vis mer

Taket i Tønsberg domkirken er malt som en lys stjernehimmel. Folk fant plassen sin mens orgelet spilte en dempet versjon av «Det vakreste som fins». Meningen i tekstlinjene var plutselig skjøvet litt på: «Tida gikk så altfor fort». Det var lett å bli slått av at den stemmen som var sterkest forbundet med den sangen, nå aldri kommer til å synge den mer.

Det var liksom ikke helt lett å tro på. For gjennom hele bisettelsen ble det tegnet et bilde av en sprell levende mann, en som tok et forbehold når han snakket om sin egen død, som om det var en reell mulighet for at det aldri ville skje. Jahn Teigen ble beskrevet som én som elsket mennesker, som åpnet hjemmet sitt og flaskene sine med liebfraumilch for alle, og som ikke kunne kjøre gjennom en bompengering uten å prøve å få de som satt der for å ta imot penger til å le. Han var en som var optimistisk nok til å følge med favorittlaget Eik på bortekamp mot Rosenborg, og få fjorten tusen trøndere på tribunen til å synge bortelagets sang.

En hvitkledd Anita Skorgan husket mannen som hadde åpnet døra i solbriller og leopardmønstret kåpe første gang de møttes. Hun nevnte at han verken var på sitt beste som handymann eller ektemann, men var blitt en nær venn som holdt på alle hemmeligheter. Jahn Teigen var en mann som nesten alle følte de kjente litt, men ved å kunne kikke inn i familiens siste farvel, slik publikum fikk gjøre under bisettelsen, fikk de også et innblikk inn i alt de ikke kjente til, i fortrolighetene og de felles minnene som preger de som har vært et par, en familie, noen som ser hverandre til frokost og ved leggetid.

Jahn Teigen ble bisatt i byen som først ble kjent med ham som showmann. Fra han var sju år gammel tilbød han seg å synge når butikker hadde tilstelninger. Han dro til bestemoren på Hvasser og tjente penger på å åpne kugrinder for biler, og selge dem en sang på kjøpet. Det virket passende at det var her han ble stedt til hvile, til lyden av hundrevis av mennesker som sang med på «Adieu», i et blandet kor som bare manglet én stemme, den lekne og kraftfulle tenoren som ville overdøvet alle de andre: Jahn Teigen.

Hele Norges coronakart