Tatt av Spillet

Avhengighet av rollespill på internett er et økende problem som særlig helsevesenet må sette søkelyset på.

Internettbaserte rollespill utvikler seg for noen til å bli mer enn et hyggelig tidsfordriv. Det kan gå ut over jobb og utdanning. Grunnleggende funksjoner som måltider, søvn og hygiene kan bli nedprioritert. Spill blir hverdagens viktigste gjøremål, og forholdet til de nærmeste blir preget av det. Familiemedlemmer som prøver å få til en samtale møter irritasjon og avvisning.

Møte med venner som ikke er opptatt av spill kan bli et irritasjonsmoment - man går glipp av viktig spilletid. Det er ikke uvanlig at hvite løgner blir presentert fra den som spiller overfor andre mennesker. Sterke bånd knyttes til andre deltakere, mennesker man ofte ikke har møtt utenfor spillet. I det ekstreme kan noen bruke mer enn 15 timer på nettet hvert døgn!

Forsøk på å trappe ned aktiviteten i spillet mislykkes og nedtrappingen utsettes - og utsettes. Måneder og år går. Mange kjenner seg fortvilt over at de ikke klarer å rive seg løs fra spillingen. Selv om det går ut over økonomi, karriere, forhold og studieplaner, holder man på med spillingen. Avhengighet av pengespill er et kjent problem. Men går det virkelig an å bli avhengig av et underholdningsspill? Hva er kreftene i dette fenomenet?

Internettbaserte rollespill, eller såkalte MMORPGs (Massively Multiplayer Online Role-Playing Game) er en sjanger spill hvor en mengde spillere interagerer i en dataskapt verden. Eksempler på populære spill av denne typen er «World of Warcraft», «Everquest» og det norskutviklede «Anarchy Online». Deltakerne lager en personlig karakter, og gjennom denne deltar de i ulike utfordringer. De skiller seg fra andre dataspill ved at tusenvis deltar samtidig, og det eksisterer enorme spillverdener som utvikler seg videre selv om deltakeren er borte fra spillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et viktig mål i spillene er å utvikle den personlige karakteren gjennom å oppnå nye ferdigheter og utstyr. Det sosiale aspektet er viktig og mange knytter vennskapsbånd som oppfattes som virkelige og nære. Samarbeid er i økende grad nødvendig for å kunne beseire deler av spillet. Spillene har ingen slutt, og det legges stadig til nytt innhold for å holde på abonnentene. Spillutgiver tar vanligvis en avgift på omtrent 100 kr per måned.

Gjennomsnittsbrukeren er i midten av 20-åra og kombinerer full jobb eller studier med rundt 25 timer spilling i uka. Det dreier seg altså ikke om et typisk tenåringsfenomen. Andelen kvinner øker for hver nye spørreundersøkelse som har kommet, og de siste tall vi kjenner ligger opp mot en tredjedel.

På verdensbasis anslår en at det finnes minst 15 millioner brukere og markedet er i vekst. Spørreundersøkelser gjort blant spillere viser at rundt 40 prosent beskriver seg selv som avhengige og rundt 10 prosent har prøvd å slutte uten å klare det. For mange er nok det å si «jeg er avhengig» i slike sammenhenger lite dekkende for hva man rent klinisk definerer som avhengighet.

Antallet som virkelig har et problem vet man ikke, men det eksisterer en gruppe som klart sliter. Vi har møtt denne gruppen gjennom innleggelser i det psykiske helsevernet.

AVHENGIGHET: Avhengighet av rollespill på internett er et økende problem som særlig helsevesenet må sette søkelyset på. Foto: BLIZZARD
AVHENGIGHET: Avhengighet av rollespill på internett er et økende problem som særlig helsevesenet må sette søkelyset på. Foto: BLIZZARD Vis mer

For dem som ikke kjenner spillene, kan det være vanskelig å forstå hvorfor spillerne blir så engasjerte. I begynnelsen vil møtet med en annen verden være fascinerende. Den ligger der klar for å utforskes, vakker, spennende og enorm. En kan nesten ikke la være å kikke seg litt rundt. Det er stadig nye belønninger å oppnå, og de kommer gjerne på løpende bånd. Man ser sin karakter utvikle seg og bli stadig sterkere og bedre utstyrt. En kommer så uunngåelig i kontakt med andre spillere, og det er her mange rapporterer at de virkelig blir hektet.

Det sosiale aspektet gir en ekstra dimensjon til spillets belønningssystem. Det kan handle om å bli sett, som sterk, kompetent og mektig - for noen en ny og positiv opplevelse. Man får følelse av å ha oppnådd noe. Det å være medlem av en organisasjon - «guild» blir viktig. Man føler ofte at man må stille opp for gruppen og dette kommer ikke sjelden i konflikt med forpliktelser i livet utenfor.

I perioder hvor livet ikke «går på skinner», eller man føler seg ensom, kan spillet være en kilde til opplevelser av å få til noe og å høre til et sted. Spillmekanismene er kraftige, og vi tenker at problematisk spillbruk kan oppstå uten at personen sliter spesielt på forhånd.

På spillernes egne diskusjonssider finner vi beskrivelser av avhengighet som «elektronisk heroin». Det er likevel tydelige forskjeller mellom avhengighet av russtoffer og avhengighet av spill. Spillingen er mindre stigmatiserende og en lovlig aktivitet. Man «raver ikke rundt» med drastiske endrede bevissthetstilstander.

På den annen side finnes en rekke likheter (benekting, abstinens, sosialt falle utenfor, tilbakefall). Ved omfattende spilling tapes langsiktige målsettinger, økonomi og relasjoner til familie og nære personer. De nærmeste opplever at spilleren er fullstendig oppslukt i spillet, og det blir nesten umulig å få kontakt. Partnere og familie sitter igjen med opplevelsen av å bli avvist og nedprioritert.

På skole og jobb går tiden med til «pseudospilling», i form av lesing av nettsider og diskusjonsforum relatert til spillet. For noen er det ikke timene foran dataskjermen som er mest problematisk, men at spillet dominerer tanken også når man ikke spiller.

For arbeidere i helsevesenet er det all grunn til å stille kartleggende spørsmål om deltakelse i online spill der hvor det er antydet slik aktivitet. Det samme gjelder for personal i skolen, for saksbehandlere i NAV-systemet, i kommunenes sosialtjeneste og for terapeuter ved familievernkontorene. Dette er ikke å sykeliggjøre, men å få avklart menneskers mulige problemområder.

Noen er i stor grad «tatt» av denne type spill. Sannsynligvis er det en liten andel som er avhengige, men etter hvert som spillene blir mer og mer populære tror vi at dette likevel vil utgjøre en betydelig gruppe. Som ved annen avhengighet vil det også i denne gruppen være store forskjeller i endringsmotivasjon. Ikke bli overrasket over hvor vanskelig det kan være å bryte et uheldig og usunt spillemønster.

En fortvilt bruker skriver: «Hvordan i granskauen skal jeg bli kvitt denna avhengigheten? orker ikke mer. vil ha tilbake livet mitt». Et søk på nettet gir tusenvis av liknende utsagn og personlige beretninger. Spill er blitt en vanlig underholdningsform i vår kultur. Å ta opp diskusjoner om hvilken plass spilling skal ha i familier, i parforhold og blant venner, tror vi er svært nyttig.