Dagblad-serien «Det nyrike Norge» tar utgangspunkt i SSB-tall som viser at milliardærer, millionærer og middelklassen er blitt enda rikere. I 2005 tjente 5685 personer over fem millioner kroner, det er tigangeren på tolv år.

Forbruksstatistikken peker fortsatt rett til værs, vi bader i champagne, shopper mer, reiser mer, pleier oss selv og viser fram statussymbolene. Kjøpefesten tar aldri slutt. De rike på solsiden har all grunn til å le mens kapitalinntektene øker.

Statistikken viser også at forskjellene øker: De 10 prosent rikeste står for nesten 30 prosent av den samlede inntekten for norske husholdninger. De 10 prosent fattigste står for 3 prosent av totalinntektene. Til tross for løfter om å avskaffe fattigdom, er det en liten økning i personer under fattigdomsgrensen. De fattige i nyrike Norge er personer som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet, syke, innvandrerkvinner og barn med minoritetsbakgrunn. Stor forskjell i sykelighet og dødelighet viser at klasseforskjellene øker og ikke minsker.

Nordmenn støtter fortsatt opp om likhetsidealet, viser holdningsundersøkelser. Men mest i teorien. Mye tyder på at vi aksepterer økte forskjeller fordi så mange av oss tar del i velstandsøkningen. Når vi blir rikere, aksepterer vi at noen blir vanvittig rike. Økt velstand øker forventningene til egen velstand. Men som Tone Fløtten, forskningsleder i Fafo, påpeker: Økte forskjeller bidrar også til å stenge mange vanlige lønnsmottakere ute fra goder de tidligere har hatt råd til. Ekstrem prisvekst på bolig og hytte stenger områder for vanlige folk.