Taushet i Woodstock

I dag ser jeg for meg Woodstock i et stille snøfall, hvitt og frossent og vakkert - til ære for Richard Clare Danko, den fantastiske musikeren som døde før helga, 56 år gammel.

  • Danko var del av det rockeventyret som het The Band. The Band het opprinnelig The Hawks og var backinggruppa til rockabilly-sangeren Ronnie Hawkins. I 1962 besto The Hawks av en formidabel samling musikere: Robbie Robertson, Levon Helm, Richard Manuel, Garth Hudson og Rick Danko. Hawks rev seg løs fra Ronnie Hawkins i 1963. I 1965 fikk de et storslagent oppdrag: Som backinggruppa for Bob Dylan reiste de verden rundt. De jobbet også sammen med Dylan mens han bodde i Woodstock under rekonvalesens etter en motorsykkelulykke i 1966- 67. Resultatet av samarbeidet med Dylan var plater som «Planet Waves», «Before The Flood» og «The Basement Tapes», samtlige utgitt midt på 1970-tallet.
  • På den tida var The Band vel etablert som egen gruppe. Etter debuten med «Music From Big Pink» i 1968 kom klassikerne på løpende bånd. The Band fornyet den amerikanske folktradisjonen og forente den med rock'n'roll på sin egen måte. Foreningen av trøkket hos trommeslageren Helm, den kreative kunnskapen til Hudson og den geniale nyskapende evnen til Robbie Robertson skapte noe helt nytt, en sound ingen hadde hørt maken til. Midt i stormen sto Rick Danko, et overskuddsmenneske av en musiker, med sin femstrengsbass og en stemme som uttrykte en enestående følsomhet og sårbarhet (lytt for eksempel til «It Makes No Difference»). Han var ikke så markert som komponist, men det skal ikke glemmes at han skrev «Wheels of Fire» sammen med Bob Dylan.
  • Og nå kom «the last waltz» til denne frodige skikkelsen, som etter oppløsningen av The Band imponerte med soloutgivelsen «Rick Danko» (1977), og ikke minst med de to albumene han utga som del av trioen Danko, Fjeld, Anderson. De siste av dem, «Ridin' On The Blinds» kom i 1994, med Danko som sanger på den siste låta, «Keep This Love Alive».
  • Personlig husker jeg ham fra flere konserter på Cruise Kafé, sammen med sine norske kumpaner, vibrerende i sine intense versjoner av «The Weight» og «Arcadian Driftwood». Overvektig og preget av et hardt liv, med et ansikt som vekslet mellom jubel og frykt mens han ga uttrykk for innholdet i sangene han framførte. En av kveldene ble legendarisk. Roger McGuinn fra The Byrds var til stede i salen. Han spratt opp på scenen og deltok i allsang. Sang de «Forever Young» eller «I Shall Be Released»? Jeg husker ikke, men det spiller ingen rolle. I dag er de gyldige, begge to.