HEMMELIGHOLDER: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix
HEMMELIGHOLDER: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Taushet som må opphøre

Forsvarspolitikere og -byråkrater legger lokk på informasjon som kan være ubehagelig eller medføre debatt og kritikk.

Meninger

En ny uro brer seg og varsler slutt på den konforme idyllen rundt forsvaret. Politisk har forsvars- og sikkerhetspolitikken ligget i dvale siden Norge gikk inn i NATO i 1949. Politikere, byråkrater og offiserer har vært beskyttet bak en mur av bastant politisk enighet og militært hemmelighold. Debatten og informasjonen var beskjeden og det som piplet fram ble henvist til lukkede møter i Stortinget. Partier som ikke deltok i det nasjonale NATO-fellesskapet, ble holdt utenfor enhver innflytelse. Det var militær drill over den politiske samkjøringen.

Holdningene og tradisjonene sitter ennå i. Fremdeles forsøker forsvarets øverste ledelse og politikere og byråkrater i Forsvarsdepartementet å legge lokk på informasjon som kan være ubehagelig eller medføre debatt og kritikk. Problemene rundt kjøpet av 52 kampfly av typen F-35 til mer enn 70 milliarder kroner er blitt omgitt av fortielser og programmert uklarhet. Riksrevisjonens kritikk av forsvarets og politiets manglende beredskap ble forsøkt hemmeligholdt overfor Stortinget og offentligheten. Hva verre er: Disse politikerne og generalene gir seg ikke. To helt ferske eksempler demonstrerer dette.

SPRENGES: Her sprenger Forsvaret en mine i Oslofjorden like ved Horten. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Tidligere denne måneden ga hærsjef Odin Johannessen en orientering om hærens situasjon da medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomite var på en reise i Troms. Der ga generalen bl.a. uttrykk for bekymring over mangelen på stridsvogner og helikoptere. Det skulle han ikke ha gjort. I følge NRK ble Johannessen innkalt til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og irettesatt. På typisk vis vil verken Forsvarssjefen eller forsvarsministeren kommentere opplysningene.

Verre er likevel hemmeligholdet rundt oppdraget til de norske styrkene som er sendt til Irak for å trene syrisk milits i kampen mot IS. SV-leder Audun Lysbakken har i brev bedt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om å redegjøre om en såkalt «alvorlig hendelse» knyttet til de lokale styrkene som blir trent av norske soldater. Det avslår forsvarsministeren blankt, under henvisning til gradering og andre nasjoner. Krig i fremmede land er for alvorlig til at det kan gis opplysninger i åpne møter i nasjonalforsamlingen.

Debatten om regjeringens langtidsplan for forsvaret har vist at den kompakte enigheten har slått sprekker. I enda større grad gjelder det norsk krigføring i Afghanistan, Irak og Libya. Selvsagt finnes det militære hemmeligheter som må beskyttes. Hemmeligheter som er politiske, kan aldri aksepteres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook