DEBATT

«Livsarven - En beretning om overgrep»:

Taushetens tid ble Talens tid

#metoo kan sees som en gjenopptakelse av det feministiske 70- og 80-tallsbruddet. La oss håpe at også #metoo er starten på et paradigmeskifte.

«OPPLYST» FORSVAR: Også i sporene av 1968-opprøret har det funnes et «opplyst» forsvar for voldtekt og pedofili i visse kretser, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
«OPPLYST» FORSVAR: Også i sporene av 1968-opprøret har det funnes et «opplyst» forsvar for voldtekt og pedofili i visse kretser, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

- Storheten er problemet, repliserte «Emma» lynraskt da jeg fortalte hva Karl Ove Knausgårds tenkte forut for en underlivsundersøkelse: «Vad mycket bättre jag skulle känt mig om jag haft en stor ståtlig kuk».

Men samtalen med Emma, som fant sted under et mangeårig arbeid med boken «Livsarven», handlet egentlig om storheten hennes far alltid søkte bekreftelse for, professoren som forgrep seg seksuelt på den vesle datteren fra hun var i skolemoden alder, slik hun husker det. Ikke før hun var tjuefem år klarte Emma å bryte seg løs, da opplevde hun for første gang at det var voldtok henne han gjorde, og at lystene – også hennes egne – var kommet på avveie.

I farens livsfilosofi hadde store menn spesielle rettigheter med tilhørende overdimensjonert virilitet, derfor hadde de «rett til å fråtse i kvinner». En tilsynelatende «uutryddelig overtro på mannfolks merverdi», var Inge Lønnings betegnelse på den slags.

Emmas replikk kunne vært en kommentar til mange av beretningene i de 65 svenske «metoo-oppropene», som omfatter mange tusen, i hovedsak yrkesrelaterte, fortellinger. Kjønnskulturen innenfor den opphøyede Svenska Akademien, som deler ut Nobelprisen i litteratur, har også kommet i #metoos fokus.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer