Debatt: Drosjenæringen

Taxi-liberalisering kan bli rådyrt for samfunnet

Stortingets vedtak risikerer å sette næringen tilbake der den var – vi kan nok en gang ende opp med en svart og ukontrollerbar bransje.

UBER ALT - EN STUND: For fem år siden kom app-baserte Uber inn som en konkurrent til de tradisjonelle taxi-selskapene, for seinere å bli stoppet. Kronikkforfatterne ønsker dem ikke velkommen tilbake. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
UBER ALT - EN STUND: For fem år siden kom app-baserte Uber inn som en konkurrent til de tradisjonelle taxi-selskapene, for seinere å bli stoppet. Kronikkforfatterne ønsker dem ikke velkommen tilbake. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Flere meningsbærere har vært ute med skryt og godord om hvor flott taxi-liberaliseringen blir. Norsk Øko-Forum deler ikke denne naive optimismen.

Inger A.E. Coll
Inger A.E. Coll Vis mer

Stortinget vedtok nylig å liberalisere taxi-bransjen, og har opphevet antallsreguleringen med tilhørende driveplikt og fjernet kravet om faglig kompetanse for løyvehavere. Man behøver ikke lenger være tilknyttet en sentral for å kunne kjøre drosje, men det er innført en plikt til loggføring av alle drosjeturer.

Flere meningsbærere har vært ute med skryt og godord om hvor flott liberaliseringen blir – og mange ønsker Uber hjertelig velkommen tilbake til Norge. Vi i Norsk Øko-Forum – en interesseorganisasjon som jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet – deler ikke denne naive optimismen, som utelukkende er basert på håp om lavere priser og bedre service for kundene. Prisen samfunnet må betale – den faktiske kostnaden – kommer ikke fram.

Jan-Egil Kristiansen
Jan-Egil Kristiansen Vis mer

I forbindelse med skattemyndighetenes taxiaksjon i Oslo på 90-tallet ble det dokumentert at over 50 prosent av næringen den gang var svart. Den store taxi-skatteskandalen i Oslo for 10–15 år siden er tydeligvis også for lengst glemt. Her er noen tall: 625 millioner kroner i svart omsetning fordelt på vel 2000 personer, hvorav 371 drosjeeiere, flere hundre som svindlet med trygd og sosialhjelp, 220 politianmeldelser. Etter denne skandalen ble det tatt grep fra myndighetene og bransjen med innføring av strenge krav til taksametre og automatisk innrapportering av omsetningen for den enkelte løyvehaver til skattemyndighetene.

Stortingets vedtak risikerer å sette næringen tilbake der den var den gangen – vi kan nok en gang ende opp med en svart og ukontrollerbar bransje. Det store omfanget av svart kjøring hos Uber-sjåførene er alene et bevis på at atskillige ressurser fra skattemyndigheter, politi og Nav nå må brukes på bransjen for å kontrollere at reglene følges.

Kontrollene av Uber-sjåfører i Norge og andre land er skrekkelig lesning. En forsvinnende liten del av sjåførene har fulgt de pliktene loven legger på dem:
• nesten ingen har ført regnskap,
• nesten ingen har registrert seg i Merverdiavgiftsregisteret
• nesten ingen har oppgitt inntektene fra kjøringen i skattemeldingene

I en rapport fra det svenske Skatteverket fra oktober 2016 framgår at det bare er vel to prosent av 1700 sjåfører som har oppgitt inntektene sine fra Uber. Tall fra Danmark viser at for 2000 sjåfører var det bare rundt en prosent som har oppgitt inntektene.

I Norge har skattemyndighetene kontrollert Uber-sjåfører (Uber Pop) og funnet at 90 prosent av sjåførene med omsetning over 50 000 kroner (de som har plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret) ikke hadde oppgitt inntektene fra Uber for årene 2015/2016. Disse ble varslet om endring av inntekt, merverdiavgift og tilleggsskatt i god tid før fristen for skattemeldingen for 2016. På tross av det, oppga fortsatt rundt 40 prosent av dem ikke inntektene i skattemeldingen for 2016. Det er også mange av sjåførene som heller ikke har oppgitt inntektene for 2017. Mange av sjåførene har Nav-ytelser, og Nav mistenker trygdebedrageri hos flere titalls sjåfører.

Nå som behovsprøvingen for løyve bortfaller, mener vi at det må innføres kompenserende tiltak for å redusere risikoen for skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet eller andre ulovligheter. Skatteetaten har gjennom de siste tiårene brukt store ressurser til å rydde opp i næringen, og gjennom en rekke regelendringer har man tatt ned risikoen til et akseptabelt nivå.

De viktigste tiltakene for å unngå svart omsetning i drosjenæringen er særlig reglene om ikke-manipulerbare taksametre, innberetninger fra drosjesentralen til skattemyndighetene og de spesielle bransjekravene for taxinæringen i bokføringsforskriften. Disse kravene er helt sentrale for å sikre etterlevelsen av skatte- og avgiftsreglene, og ble innført etter at den store taxi-skandalen i Oslo ble avdekket for 10–15 år siden.

Norsk Øko-Forum har ikke sterke synspunkter på hva som vil være riktig antall løyver. Men det kommer til å bli vanskelig for dem som vil prøve å drive fulltid når alle deltidsløyvene kommer inn i markedet. Dette vil øke risikoen for at noen tyr til skatteunndragelser for å få driften til å gå rundt. Her blir det da viktig å sikre at dette unngås med de kravene som bør stilles til løyvehavere.

Politikerne har videre fjernet kravet om fagkompetanse, men hva innebærer dette? Hvis man får tildelt et drosjeløyve blir man selvstendig næringsdrivende, og man må forholde seg til et stort regelverk med krav om regnskapsføring, merverdiavgift, rapporteringer og regler om ansatte.

Nå som behovsprøvingen også er opphevet, vil det ikke lenger være noe ansiennitetskrav for å få løyve, slik at man ikke trenger å ha erfaring som drosjesjåfør for å få tildelt løyve. Dermed mangler man også kjennskap til bransjen og forretningsdriften.

Dersom løyvehavere ikke får noen innføring i økonomi og hvilke krav som gjelder til regnskap, rapporteringskravene, skatter og avgifter, vil det etter vår mening være stor risiko for både ubevisste og bevisste skatteunndragelser. Vi mener derfor at det bør stilles kompetansekrav for å få drosjeløyve.

Vi mener også at det må innføres andre kompenserende tiltak for å redusere risikoen for skatte- og avgiftsunndragelser og annen kriminalitet, for eksempel større muligheter til utveksling av informasjon mellom skattemyndighetene og løyvemyndighetene.

En oppmykning av skattemyndighetenes taushetspliktregler og opplysningsplikt om useriøse virksomheter i transportbransjen vil kunne være et godt virkemiddel for å kunne luke ut useriøse aktører fra bransjen. Krav om skatteattest for å få transportløyve kan også være et godt virkemiddel for å luke ut useriøse aktører fra transportbransjen.

Slike tiltak må på plass så snart som mulig, ellers risikerer vi massive kostnader for samfunnet og konkurransevridninger som gjør det vanskelig å drive seriøs drosjevirksomhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.