Te og fårikål

BOK: «Fårikål», «nasjonalfølelse», «fortidsdyrking», «fedre & sønner», «rasisme» - dette er noen av stikkordene til Thomas Hansens annen bok med amatørdetektiven Didrik Dahl i hovedrollen.

Dessuten drikkes det atskillig mer te enn vanlig er i en krimbok. Bortsett fra det er ikke boka på nivå med fjorårets debutbok.

Fortida Didriks kjæreste anklager ham for å frykte fortida og beint fram dyrke sin angst for denne. Han forsvarer seg med et retorisk spørsmål: Er fortidsfrykt verre enn fortidsdyrking? Nasjonal identitet og fortidsdyrking henger gjerne sammen. Det er grunnen til at Didrik har så mye imot fortida. Han ser for seg en mer dynamisk identitetsfølelse som tar høyde for forholdene i dagens multikulturelle Norge.

At slike spørsmål blir stilt i norsk skjønnlitteratur, kan vi ikke annet enn glede oss over. De er ikke blitt stilt for ofte før. Men satiren over norskheten er litt for grunn og forutsigelig, og typene som den heftes på, er litt for meget skåret ut i papp. Mden det skal sies dette først og fremst er en munter lek med krimgenren. Den utstrakte tedrikkingen er en del av det siste.

Parodi Som krimparodi virker boka forsert og snakkesalig. Opplegget er imidlertid lovende. Bianca har klart å få sin kjæreste med på Youngstorget 1. mai. Etter talene skal dagen markeres med et rulleskirenn langs Akerselva. Her deltar blant andre den kjente innvandrerpolitikeren Abebe Tulu. Han blir hengende bak og kort tid etter funnet dinglende død fra Aamodt bro.

Dahl befinner seg like i nærheten - slik amatørdetektiver har for vane å gjøre. Han blander seg inn i politiets etterforskning uten å bli så uglesett som amatørdetektiver gjerne blir. Gjennom etterforskningen kommer han i kontakt med en rekke bisarre typer, blant annet én som stadig lar seg intervjue av NRK og i den anledning bringer sitater fra Rousseau og Monesquieu (morsomt).

Sentralt står også radarparet Rolfgang og Jørnstjerne, som hater visesang og driver på med å velte skiløpere (mindre morsomt). I søkelyset står ikke minst rasisten Grim Bond, som er skilt og gjenstand for intens dyrking av sine to sønner (forutsigelig). Vi møter også den avdødes enke og datter (skåret ut i papp). Som seg hør og bør går ingen fri for mistanke.