Team Håkonsen

Dette er tre musikere og en snowboardkjører. Tre av dem vil gjenopplive klassisk hardrock. En vil egentlig bare cruise litt.

- DETTE ER MUSIKKEN vi har vokst opp med. Det ville jo være fett om den blir populær igjen, sier Jan Erik deLange Gullaksen.

Han er prosjektleder for Black Diamond Brigade, kanskje tidenes norske supergruppe, bestående av Sigurd Wongraven (Satyricon), Torgny Amdam (Amulet), Tarjei Strøm (Ralph Myerz & The Jack Herren Band), Knut Schreiner (Turboneger) og Billy Gould, tidligere Faith No More-bassist. Hittil har de nådd femteplass på VG-lista med sin coverversjon av Kiss-låta «Black Diamond», som er det norskproduserte bidraget til et samlealbum med klassisk hardrock, ute i neste uke. Og siden samlealbumet er et samarbeid mellom et plateselskap og en snowboardprodusent, har Gullaksen fått sin kamerat Terje Håkonsen til å bidra med klipp av seg selv til musikkvideoen.

Og være en slags høy beskytter for prosjektet overfor pressen.

Jan Erik deLange Gullaksen spilte tidligere gitar i Baba Nation, sammen med Erik Røe, han med rastaflettene, som siden har gjort seg bemerket i musikalen «Jesus Christ Superstar», der han spilte en mann som tok på seg å frelse menneskeheten.

Enkelte vil mene at Jan Erik deLange Gullaksen er en fyr med noe av det samme ambisjonsnivået.

DET BEGYNTE NEMLIG LITT TRÅTT. Det gjør nok noen ganger det med Terje Håkonsen. Etter den første turen ned bakken i skianlegget på Tryvann, erklærte han at han hadde sagt nok for i dag. Hittil hadde han sagt «Terje», og «jeg er her på grunn av Burton».

Dette taushetsløftet opprettholdt han lenge, bortsett fra denne replikkvekslingen etter den andre turen:

- Står du mindre på snowboard nå for tiden?

- Mindre? Nei.

- Du står mer enn før?

- Mer? Nei. Jeg har alltid stått lite. Det er mye annet å gjøre.

- Hva da, for eksempel?

- Hva da? Nei, se på tv og sånn.

Så kom også Sigurd Wongraven og Torgny Amdam, dagens Black Diamond Brigade-representanter, kjørende ned bakken. Wongraven, iført sort, skinnpreget Burton-dress, kunne fortelle at ikke faen om han ville sette seg ned i varmestua og snakke. Hvis vi skulle sette oss ned noe sted, fikk det være langt inne i skogen.

- Jeg står ikke i bakken for afterski. Jeg står for rekreasjon, sa han.

- Kan vi ikke bare kjøre a\', sa Terje Håkonsen.

- For en barnehage, sa Jan Erik deLange Gullaksen.

MEN HAN FIKK DA SAMLET dem til slutt. Ved et langbord i skistua på Tryvann satte Jan Erik de Lange Gullaksen fram et sjokoladekakestykke og fire plastgafler. Og så snakket man om snowboard og hardrock, fortid og fremtid. Og det var her Terje Håkonsen etter hvert tok hull på munnkurven sin. Inntil den minnet vel så mye om en sprukken rissekk.

Dagbladet: Dette prosjektet handler ikke bare om å hylle Kiss?

Sigurd Wongraven: Jeg vil si at det i veldig liten grad handler det om å hylle Kiss.

Jan Erik Gullaksen: Det er helt underordnet. At vi har valgt å covre en Kiss-låt, det er mer fordi det ikke er en typisk Kiss-låt, men en typisk hardrock-låt. Det handler om å hylle den tiden og musikkformen. Sigurd, er ikke du enig?

Wongraven: Jeg fulgte ikke med.

Dagbladet: Dere vil gjenopplive epoken da Kiss var som størst?

Wongraven: Vi ville gjøre noe som var jævlig gøy. Og hvis det ble bra, så fantes det en baktanke om å fremme en utvikling som en selv ville anse som positiv. Jeg er ikke hypp på at folk skal gå med høyt hår og naglesusp. Men ekthet og oppriktighet i uttrykket bør være punkt én, og det hadde de på syttitallet. Black Sabbath er for real . Linkin Park er ikke for real . Det er fett å ha et musikkmiljø som tar utgangspunkt i rocken fra 70- og 80-tallet. Og det ble gjort ganske lenge, men så kom endel forstyrrende elementer, ikke sant. Du hadde grungen på nittitallet...

TERJE HÅKONSEN: Forstyrrende?

Wongraven: Forstyrrende, ja. Det knakk på mange måter ryggen til omverdenens oppfatning av metal, og det stinker.

Håkonsen: Du synes det stinker.

Gullaksen: Ja, det er viktig å presisere.

Wongraven: Jeg tror jeg må snakke på vegne av metallfansen her. Grungen var det verste som kunne skje for oss. Hele den Seattle-bølgen var bare så kvalm. Mens med Black Diamond, her har vi slått et slag for opprinnelsen til den musikken vi faktisk utfører.

Gullaksen: Det er vi enige om.

Amdam: Det er vi enige om.

Håkonsen: Jeg synes musikk er veldig individuelt, jeg. Innen snowboard-kulturen er det avhengig av alder og hvor du vokser opp. I Tyskland er det synth, på den amerikanske vestkysten er det hiphop. Alle har forskjellig smak. Personlig hører jeg mest på reggae om sommeren, og rock n\' roll hvis jeg skal trene eller i et møte. Jeg hører på nesten all slags mulig musikk. Det er noe med at musikk er så stort.

Wongraven: Har du noe bevisst forhold til de banda du liker, da?

Håkonsen (mat i munnen): Nei, ikkno spsielt.

Amdam: Det er mer vibb\'en på en spesielt låt du går etter?

Håkonsen: (pause) Sønnen min er veldig into rock n\' roll.

SAMTALEN VEKSLER TIL supergruppa Black Diamond Brigade, Wongraven og Amdams band. De er skjønt enige om at Kiss-coveren har vært en bra erfaring. Amdam synes den bør lanseres internasjonalt. Wongraven føler i grunn at han har nok å gjøre med sitt eget band internasjonalt, men.

Wongraven: Men det var gøy å holde på. Og vi ser endel positive effekter: Det er den største rockelåten i norsk musikk på ett år. Og det er en skikkelig hardrocklåt. Vi kan ikke si at rock is back , for rock har aldri vært borte. Men det gjør ikke noe å stadfeste posisjonen.

Dagbladet: Terje, hva synes du «om Black Diamond»?

Håkonsen: Det er kult. Svinger, det.

Wongraven: Nå er det sånn at jeg kan stå på kjøkkenet og lage mat, og så spiller de Metallica på «Svisj» og Iron Maiden på radio. Det er en virkelighet jeg faktisk kan like. Det er bare mye plass, ikke sant. Hvis noen spiller Linkin Park og Limp Bizkit, så bør man si til dem, hør på dette isteden, da .

Dagbladet: Er det ikke sånn at nu-metal-bølgen er på retur, delvis uavhengig av Black Diamond Brigade?

Wongraven: Jo, selvfølgelig. Men det er alltid en sammenheng. Downfall\'et til Fred Durst kom påfallende parallelt med at Eminem begynte å disse ham.

Håkonsen: Jeg er verken for eller imot nu-metal. De må få lov til å drive på med hva dem vil. Det er ikke noe å bruke energi på. Du skal ikke bry deg om hva naboen gjør. Fordi om naboen kjøper sofa, trenger ikke du gjøre det. Det har alltid vært mitt motto.

Wongraven: Vel. Vi bruker gjerne vår posisjon til å øve innflytelse i en retning vi tror på.

«Black Diamond Brigade» åpner i kveld Alarm-prisen. Samlealbumet «Black Diamond» slippes 16. februar. Da er Terje Håkonsen på vei ned en fjellskrent i Nord-California.

DIFFERENSIERT: Team Håkonsen med (fra venstre) Torgny Amdam (Amulet), Sigurd Wongraven (Satyricon), Jan Erik Gullaksen (eks-Baba Nation) og Terje Håkonsen.