Teaterets dronninger

Laila Goody og Gisken Armand er Teater-Norges dronninger. Fiender på scenen, venner i virkeligheten.

- Alle lurer hverandre. Det er som i moderne politikk, sier Armand.

Hun snakker om «Maria Stuart». I januar setter Nationaltheatret opp Schillers intelligente kostymedrama, med storpolitikk og maktkamp på liv og død, kjærlighetsintriger, utroskap og religiøse kvaler.

- Kvinnene har makta. Mennene har intrigemakerrollene. Det er ganske deilig, mener Armand, som skal spille dronning Elizabeth.

Laila Goody spiller Maria Stuart.

- Det er fantastiske roller. De har alt. Intelligens, kroppslighet og reell makt, sier Goody.

Kjoler og politikk

Dessuten har de, og dette er det Dagbladet som sier, vakre kjoler. Svære, barokke kjoler. Pudrede parykker. Smykker og stas. Ingen av kostymene er ferdige ennå. Skuespillerne er spente, de skal ha en rekke klesskift underveis.

Gisken: - Jeg har fire kjoler.

Laila: - Jeg har tre.

De er midtveis i prøvene, og glade for å spille sammen. Elizabeth og Maria er fiender. Laila og Gisken er venner. Men de har bare en felles scene i stykket. I virkeligheten møttes aldri Stuart og dronning Elizabeth.

- Vi kan bare lure på hvordan historien ville vært, sier Laila.

Begge synes det er fascinerende hvordan det virkelige går over i det diktede i «Maria Stuart». Begge undrer seg over hva som ville skjedd om Stuart hadde seiret.

- Kanskje gjorde Elizabeth det riktige, sier Gisken.

- Ingen kommentar, svarer Laila.

Slem strategi

Hun vil heller snakke om måten Maria møter døden på.

- Etter hvert som dødsdommen kommer stadig nærmere, forsoner hun seg med det. Det er som om hun går gjennom en renselse. Med Elizabeth skjer det motsatte. Hun overlever, men hun mister sin sjel, sier Laila.

- Det er et strev å forsvare den dama! Hun gjør forferdelige ting. Men hun har veldige kvaler. Elizabeth har stor makt, hun er en strateg, men hun er samtidig prisgitt folket. De vil at hun skal ta livet av Maria. Hun vet at om hun gjør det, gjør hun det lettere for dem å ta livet av henne. En dronning er ukrenkelig. Når hun henretter Maria, godtar hun at om folket snur seg mot henne selv, kan de drepe henne også, forklarer Gisken.

Men hun møter motbør selv på hjemmebane.

- Ungene mine spør hvorfor jeg alltid får de slemme rollene.

Om Gud og godhet

- Det er vel mer spennende å spille ond enn god?

- Det er klart det er. Elizabeth er langt morsommere enn Sonja i «Reisen til Julestjernen». Heksedatteren er morsommere enn Sonja i «Reisen til Julestjernen»! Men i gode roller er det alltid flere fasetter. Jeg kunne spilt Elizabeth som blodtørstig, og bare det, og det ville ikke blitt spennende. Hun tror selv at hun gjør det riktige, sier Gisken.

- Det er det sammensatte som er spennende, ikke godt eller ondt, mener Laila.

Før hun kommer til å tenke på at i rollen som Maria er det nettopp skråsikkerheten på det gode som er interessant.

- I det virkelige liv er jeg agnostiker. Jeg vet ikke om det finnes en Gud å tro på. Marias tro er fjern for meg. Hun er sikker, sier hun.

- I «Det gode menneske fra Sezuan» spilte du et menneske som har en like sterk tro på godheten. Er ikke det på en måte det samme?

- Symbolsk kan det være det samme. Men Marias tro er kon-kret. Hun tror på en Gud. Når hun forsoner seg med ham og tar et oppgjør med seg selv, er hun klar for å dø. Hun ofrer livet sitt, men hun går avklart fra det.

Hun har en enorm styrke. Hun er som en selvmordsbomber, går bare på! Hun kunne ha trukket seg, hun kunne sagt greit, jeg gir meg, du har retten på din side, la meg bare leve. Men hun gir ikke opp.

VENNER: Laila Goody og Gisken Armand er venner, men de er fiender på scenen.
FLOTTE KOSTYMER: På Nationaltheatrets plakat framstår dronningene slik. I virkeligheten er ikke kostymene ferdige ennå. Men de blir flotte, det er både Laila Goody og Gisken Armand sikre på. <!--/BTEK1-->