BOK: Det må være lov å ha forventninger når kapasiteter som Nils Nordberg og Klaus Hagerup slår seg sammen for å skrive kriminalroman. Nordberg har i mange år vært en av våre fremste eksperter på kriminallitteratur, mens Hagerup er en populær forfatter for både barn og voksne. Ingen av dem har derimot noen tidligere dokumentert praktisk erfaring som krimforfattere, og det kan være derfor «Siste akt» er så bortimot blottet for en spenstig handling eller - enda verre - personer som lever. Boka er tilgjort og oppstyltet på en litt gammeldags og snobbete måte, en slags ukritisk videreføring av Bernard Borges, Gerd Nykvists og Agatha Christies forgangne verdener. Teatralsk er et annet ord som passer til å beskrive «Siste akt», ikke minst fordi handlingen i hovedsak dreier seg om en oppsetning av «Hamlet» på Nationaltheatret. Rollene som Gjertrud og Ophelia innehas av en mor og en datter som knapt er på talefot etter at moren skilte seg og fikk en ny og kapitalsterk mann. Nå bruker de leseprøvene til å angripe hverandre med kryptiske Shakespeare-sitater.Den sindige og sentrale personen i «Siste akt» er Niklas Faber, til vanlig kjent som TV-helten førstebetjent Holmen, men nå i en ny rolle som den onde kongen Claudius. Faber blir den alle betror seg til, amatørdetektiven som stikker nesa sin overalt der den ikke hører hjemme. Et gammelt og godt knep, men her virker det både konstruert og anstrengt. Selve kriminalgåten er klassisk nok, og er i og for seg det beste med «Siste akt». Men den krampaktige koblingen mellom «Hamlet» og bokas plott blir for søkt til å ha troverdighet. Verre er likevel opplevelsen av at ingenting av substans skjer før man har lest over en tredel av boka. Det finnes ingen tilgivelse for sånt.