Da amerikanske Joe Sacco utga sin reisereportasje, «Palestina», på starten av 90-tallet ble den også starten på en ny bølge med journalistiske tegneserier. I konfliktfylte områder, der foto- og filmopptak fort slås ned på, har tegneserien en forse. Med en skisseblokk virker man mer harmløs, og kan samtidig komme tettere innpå folk.

Norsk-russiske Fedor Sapegin begir seg ut i denne sjangeren i sin andre tegneserieroman. I hans første, «Maskinen», var handlingen lagt til den russiske revolusjonen. Nå har han derimot lagt den til Ukraina, og selv fulgt med på veien.

Russiske røtter

«Et splittet folk» starter med et forord der Sapegin forteller om sin egen bakgrunn. Han ble født i Sovjetunionen, men husker kun små brokker fra tiden der:

«Men nå som jeg observerer hva som skjer i denne regionen, ser jeg hvor dype sår den sovjetiske historien og sammenbruddet etterlot seg.»

Sapegin setter seg som mål å vise hvordan sårene fra dette sammenbruddet fortsatt ikke er helet, men snarere er en avgjørende faktor for dagens konflikt og borgerkrig i Ukraina. Det hele skildres i sobre og passende sort, hvite og grå tegninger, i en realistisk strek. Når han kommer til side-designet er han mer eksperimentell, her varierer han imellom en rekke ulike størrelser og former på rutene og med ulike utsnitt som minner om stilen fra amerikanske actionserier.