Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tegneserie som svar på terror

Viktig tegneserie om 11.9.01 i NYC, og det som fulgte.

TEGNESERIE: Art Spiegelman tør være kjent i Norge for «Maus», historien om jødeforfølgelsene sett fra en sønns ståsted. Et uvanlig tema for en tegneserie, suverent utført. Boka ble en stor internasjonal bestselger.

Siden har Spiegelman vært taus. Terroraksjonene i USA 11. september 2001 forandret på dette. Hans fortelling om terrorangrepet er blitt en ny bestselger. Foreløpig fins den bare på engelsk.

Fra sjokk til smerte

«Det blir sagt at alle slags Edens hager har en slange, og at man på et eller annet vis må lære å leve i harmoni med den slangen! Jeg sliter stadig med det.»

Dette skriver Art Spiegelman et sted i sin store fortelling om seg selv og familiens liv etter at tvillingtårnene ble knust av terrorister 11.september 2001.

Dette er blitt til ei bok som består av ti store plansjer fra The New Yorker i tillegg til seks ditto fra New York-avisenes yellow pages for hundre år siden. «In the Shadows of No Towers» inneholder, foruten de rene seriesidene, et vell av forfatterens tanker, både omkring selve terrorhandlingene og deres etterspill. Klassiske tegneserier er brukt for å understreke sjokket.

Paranoia

Som i «Maus» griper Spiegelman til den private historien for å hente fram felles tankegods i opphøyd form. Og som i «Maus» er det en stillegående og murrende noia som rår. Han omtaler det amerikanske valgresultatet i 2000 som et coup d'etat, og han snakker om sine små skuffelser i livet som om himmelen faller ned i hodet hans. Når himmelen virkelig faller ned 11.9.01 følte han seg dårlig forberedt. Men det gjorde da også en hel verden.

Spiegelmans måte å møte dette traumet på, er et dypdykk i de tidlige tegneserienes verden.

Han presenterer eksempelvis Knoll og Tott som tårntvillingene. De forsøker å stanse en onkel Sam som likner Mekler Smekk, som vil gasse i hjel iltre vepser (les: Saddam Hussein) som straff, hvilket er tegnerens rasende kommentar til president Bushs svar på terrordåden: krig mot Irak.

Snudd på hodet

Tilværelsen i New York etter terrorangrepet er snudd på hodet, men det finnes likevel fram til en slags balanse etter tragedien. Til tross for alle ID-kontrollene newyorkerne må igjennom, gjenopptar de sin daglige joggetur i parken. Ikke så med Spiegelman selv.

Vår helt vender gang på gang tilbake til det rødglødende nordtårnet før det faller sammen, det som ikke er blitt vist i TV eller på fotografier. Dette tårnet blir selve ikonet i boka. Det beskriver hvordan kunstnerens verden bare faller og faller sammen.

Når Spiegelman griper til de klassiske tegneseriene for å uttrykke sjokket, er det kanskje fordi New York først og fremst har vært og stadig er en by for immigranter. Da John Lennon ble drept i 1980 forklarte Kurt Vonnegut denne anmelder at det kanskje ikke var til å unngå. «New York er en åpen havneby,» som han sa den gangen.

Griper smerten

Åpen var NY også for immigrantene som det forrige århundrets presse forsøkte å komme i møte. Datidas presse brukte tegneseriene, det som så ble til en yellow press . TS-sidene fra anno dazumal glir inn i Spiegelmans «langsomme dagbok» fra etterspillet.

Han bruker de samme tegneseriene for å komme seg selv i møte. Det er flott sett. Kjente og ukjente tegneserier, som Hapless Hooligan, Krazy Kat, Knoll og Tott, Little Nemo, The Up-side Downs, Fiinbeck og Fia glir inn i Spiegelmans kloke redigering.

Men det er likevel hans introduksjon til boka og hendingene som kanskje griper smerten best. Den som handler om han og hans hustrus fortvilte jakt etter barna på Ground Zero.

<B>GRIPER SANNHETEN:</B> Art Spiegelman
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media