Tegneserien som fillerister superhelt-rollen

Derfor er «Watchmen» så viktig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

html,body { border: 0px; } «DET FINNES GODT og ondt, og ondskap må straffes,» sier karakteren Rorschach i Watchmen, Alan Moores kjente tegneserie fra 1986 som nå er blitt til film. Uttalelsen synes å stemme med det klassiske bildet av superhelten: en maskert figur som dukker opp idet noen trues med kniv i en mørk bakgate, fanger skurkene og sørger for at de havner bak lås og slå. Men i Watchmen er det på langt nær så enkelt. Steven Weiner trekker i boka «The rise of the Graphic Novel» ut budskapet fra Moores verk som: «Ikke rot deg inn i en mørk bakgate sammen med noen som velger å kle seg i maske for å bekjempe kriminalitet.»

Da Supermann gjorde sin entre i tegneseriene i 1938, var han utvetydig god og rettskaffen, som de fleste av superheltene på den tida. Som Les Daniels skriver i Superman: The Complete History: «Supermann minner om Moses, flytende i en kurv for å bli folkets frelser, og Jesus, sendt fra oven for å redde verden. Parallelle historier finnes i mange kulturer, men det viktige er at Jerry Siegel, gjennom det underkjente tegneseriemediet, har skapt en sekulær amerikansk messias.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer