Tegneserier til kilopris?

Skagestad setter likhetstegn mellom tegneserier og for eksempel fisk eller pølser.

Meninger

Odd Gunnar Skagestad har kommet med et litt overraskende innspill til et forord jeg har skrevet til fjorårets «Knoll og Tott»-julehefte. Skagestad forvandler uforbeholdent min vurdering av kvaliteten i Harold H. Knerrs seriekunst til et spørsmål om kvantitet. Han mener seriene burde inneholdt flere ruter - fordi det er plass «til overs» på sidene.

Det som for meg er en vellykket fortetning av historiene, i motsetning til uttværing, leser han som et forsøk på å snyte leserne for maksimal utnyttelse av plassen. Han hevder at hvite flater, eller luft, er til for å brukes. Jeg mener at disse flatene med tilhørende svart/hvitt-vignetter skaper et delikat og lesevennlig uttrykk og at de røper en bevissthet om virkemidlene fra seriekunstneren Knerrs side. Skagestad vet sikkert at i layout og design, både i tegneserier, aviser, magasiner og bøker, er åpne flater et velkjent virkemiddel.

Jeg leser altså årets utvalg striper, som er fra 1947- 1948, som en form for det som ofte kalles «less is more», altså at man oppnår en større effekt gjennom en viss grad av minimalisme. Eksempler på det samme fins både i litteratur, musikk og film. Skagestad tolker dette som at kunstneren og forlaget vil levere mindre for pengene. Det er omtrent det samme som å hevde at en poet bør skrive dikt som fyller ut hele sider i ei bok, eller at et musikkstykke bør inneholde flere toner slik at lytteren får større valuta for pengene. Det motsatte vil for Skagestad være en «redusert varemengde», eller som han skriver; «å snyte på vekta». Han setter altså likhetstegn mellom tegneserier og for eksempel fisk eller pølser.

Jeg innser at det går an å tolke den foreliggende problemstillingen slik Skagestad gjør, under forutsetning av at man nekter å se tegneseriemediet som en kunstnerisk uttrykksform og dermed velger å la være å lese min betraktning av elementene i serien som en tegneseriefaglig vurdering.

Når dette er sagt, må jeg bemerke at jeg ikke er «mannen bak denne frekke reformen av ?Knoll og Tott?», slik Skagestad påstår. Jeg har ingenting med redigeringen eller utgivelsen av «Knoll og Tott» å gjøre. Jeg har på oppdrag skrevet forordet til det ferdig redigerte magasinet og kommenterer derfor årets utvalg striper slik de foreligger. Jeg er altså ikke å betrakte som den «kommersielle operatør som benytter denne formen for lureri», slik Skagestad uttrykker det.

Riktig adresse i så måte er Egmont Forlag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook