Anmeldelse: «Maya og hekseblomsten»

Tegnet action i beste japanske tradisjon

Fargesprakende magi for barn i alle aldre.

FARGESPRAKENDE: Den japanske tegnefilmtradisjonen videreføres av nye generasjoner i Studio Ponoc. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

FILM: Japanske animasjonsfilmer er i en klasse for seg, og det gjelder også den første filmen fra det nye Studio Ponoc, «Maya og hekseblomsten». Her eksploderer filmen som et fyrverkeri av farger og fantasifigurer.

Japansk 2D-animasjon oser av kresent håndverk. Mesteren over alle, Hayao Miyazaki, har pensjonert seg fra det berømte Studio Ghibli. Men veteraner herfra har gått sammen og etablert Studio Ponoc. Det gjelder også skaperen av «Maya og hekseblomsten», Hiromasa Yonebayashi. Tematisk kan filmen minne om Ghibli-klassikeren «Kikis budservice» (1989), ettersom begge handler om unge jenter med heksepotensial.

Harry Potter-univers

Historien om Maya er hentet fra Mary Stewarts bok «The Little Broomstick» (1971), men den har ingredienser som minner sterkt om Harry Potters univers. Den klønete og rødhårede jentungen Maya finner en gammel sopelime og en magisk blomst som bare blomstrer hvert sjuende år. Det fører henne ut i andre dimensjoner der hun kommer til et hekseuniversitet ledet av en myndig rektor Mummelbork og en mystisk Dr. Dee. De konstaterer snart at Maya er tidenes heksetalent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer