ARGUMENTERER MOT STRÅMENN: - Det er stråmenn, påhitt og uredelig argumentasjon, skriver artikkelforfatteren om Espen Teigens innlegg mot ham. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) til høyre, politisk rådgiver Espen Teigen til venstre.  FOTO: INGAR STORFJELL  
ARGUMENTERER MOT STRÅMENN: - Det er stråmenn, påhitt og uredelig argumentasjon, skriver artikkelforfatteren om Espen Teigens innlegg mot ham. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) til høyre, politisk rådgiver Espen Teigen til venstre.  FOTO: INGAR STORFJELL  Vis mer

Asylpolitikk:

Teigens andre øre

Espen Teigen er antagelig ikke svaksynt, men leseforståelsen er ikke så bra. 

Meninger

Bortsett fra utropstegnene har den politiske rådgiveren ikke fått med seg noen ting av det jeg skrev om hvor begredelig regjeringens asyl- og flyktningepolitikk er.

I sitt tilsvar gjør Teigen det lett for seg ved å stille opp de argumentene han elsker å sable ned, favorittargumentene, så å si – åpne grenser, fri innvandring. Det er stråmenn, påhitt og uredelig argumentasjon, for det står ingenting i mitt innlegg om at vi skal åpne grensene og ha fri innvandring. Teigen påstår jeg «hevder glatt at masseinnvandringen til Europa ikke har ført til noen negative konsekvenser». Jeg skrev tvert imot at «konsekvensene er uomgjengelige.» Men jeg påpeker at de er ujevnt fordelt blant land i Europa, og at Norge ikke er hardt rammet. Nettopp fordi andre land i Europa sliter med en uforholdsmessige stor andel av konsekvensene - altså flyktningene – bør Norge kunne ta imot flere. Jeg skriver: «Poenget er ikke om vi skal ta imot flere, men hva vi skal gjøre med dem som allerede er kommet. Til Europa!» Men på dét øret vil ikke Teigen høre.

Brochman II-utvalget skisserer mulige negative konsekvenser ved vedvarende høy innvandring. Men det er vel bare Asle Tojes dissens (NOU 2017:2 s. 187) som er like alarmistisk som Teigens politikk. I NOUen (s. 226) heter det: «Utvalget har ikke hatt som oppgave å vurdere innvandrings- og flyktningpolitikken. Utformingen av denne er også gjenstand for politiske valg, der viktige humanitære verdier skal avveies mot det norske systemets evne til å inkludere nykommere på en forsvarlig måte.» Nettopp. Det er det Teigen og Listhaug driver med - en avveining. Den laveste asyltilstrømningen på 20 år er ikke det samme som vedvarende høy innvandring. Man kan altså skifte vektingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er førstelinjelandene, de som tar imot flest flyktninger, Hellas og Italia, men også Tyrkia og Libanon, som sliter med «store konsekvenser». Foruten flyktningene selv, da. I Libanon er anslagsvis 30% av befolkningen flyktninger. På Balkan fryser folk på flukt ihjel under forhold som minner mest om historisk tid vi helst ikke vil tenke på. Og på strendene omkring Middelhavet driver døde småbarn i land. Det er kort sagt hårreisende. Det er skandaløst! Mange mener det simpelthen ikke går an. I anstendighetens navn.

Så, altså. Jeg slår til lyd for at vi i Norge bør gjøre mer for å hjelpe folk på flukt. Én måte å gjøre det på er å ta imot flere flyktninger. Det er ikke den eneste. Og det er ikke det samme som å åpne grensene og invitere alle inn. Man kunne for eksempel - i solidarisk brorskapsånd, jeg nevner det også – ta mer aktivt del i EUs program for å fordele de 106 000 asylsøkerne som er strandet i Hellas og Italia. Dele på byrden. Kort og godt, hjelpe til. Norge har tatt imot 619. Nederland har tatt 1 361. Finland 919. Bare 22 804 av de 106 000 er relokalisert.

Dernest kan vi - selvsagt - bidra med pengestøtte til hjelpetiltak i nærområdene, en av Fremskrittspartiets flaggsaker. Men det blir liksom ikke noe av. Teigen gratulerer seg selv med at innstramning i asylpolitikken har ført til «at vi kunne for noen måneder tilbake bevilge 500 millioner mer til Syrias nærområder.» Aldeles utmerket. Men det er lite, smått og ynkelig, for regjeringen sparte 1,4 milliarder kroner i reduserte asylankomster i 2016. «162 millioner kroner gikk tilbake til bistandsbudsjettet. Hva med de resterende 738 millioner kronene?» spurte Sebastian Stein i Leger uten grenser allerede 19. januar. Så, Teigen, hvor ble det av de 738 millionene? Var det ikke bruk for dem i nærområdene?

«Den laveste asyltilstrømmingen på 20 år i 2016,» slår Teigen fast. Gratulerer. Men det betyr dessverre ikke at krisen er over. Teigen vet at politikk dreier seg om å prioritere, velge riktig og gjøre rett. Da må man ikke bare «tenke klart og holde hodet kaldt.» Hjertet må også ha sitt. Det må holdes varmt.