Teit, tomt og tøvete

«Store forventninger» er ikke bare løselig basert på Charles Dickens\' roman. Den er også løselig basert på en tidligere klassiker av en film. Vi kan ikke ha fortjent en ny.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For så dårlig har vi vel ikke oppført oss. Nå er romanen filmatisert flere ganger, men det er David Leans 1946-utgave som rager i historien. I den spiller John Mills fattiggutten Pip, som av en mystisk velgjører hjelpes fram til velstand og snobberi.

Modernisert

Rollen innehas nå av Ethan Hawke, og i moderniseringens tjeneste lyder han navnet Finn. Alt sammen er altså flyttet fram til våre dager, dessuten fra England til Florida/New York. I solstatens sumper påtreffer guttungen Finn en dag en rømt fange (Robert De Niro) og hjelper ham med mat og redskap. Han tas for øvrig inn i varmen av den meget eksentriske damen Nora Dinsmoor (Anne Bancroft), beboer av et hus nedgrodd av ville vekster, slanger og frosk både ute og inne, for å leke med hennes niese Estella. Ingenting henger på greip, men pikebarnet blir straks guttens evige kjærlighet.

Klipp til New York i 1980-åra; Finn er i ferd med å etablere seg som kunstner, Estella (nå i form av Gwyneth Paltrow) svinger seg i de øvre sirkler. De møtes og de skilles med talende blikk. Så hvordan skal det gå og hvordan havnet en fattiglus av et guttebarn oppe på den kunstneriske karrierestigen?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer