Teit transetull

Det hadde holdt med en ener.

FILM: Det er en stund siden Martin Lawrences ensidige humor, menn i kvinneklær og «fat-suits» har vært morsomt. Ehh, faktisk siden «Martin Lawrence Talkin\' shit» fra 1993, «Tootsie» fra 1982 og, vel, finnes det noen gode filmer som inneholder «Fat-suits»?. Miksen av de tre ingrediensene plassert inn i en fullstendig usammenhengende kriminalhistorie, ala «Politiskolen» på sitt verste, gjør i hvert fall sitt til at «Big Momma\'s House 2» blir en særdeles lite fornøyelig affære. Filmens totale mangel på vittigheter og kløkt forsøkes reddet med slapstick-vitsing og mann i kvinneklær som snakker med kvinnestemme, men det feiler hver gang. Man har sett alt så mange ganger før, og hver gang så mange ganger bedre. Martin Lawrence kler seg til stadighet ut på film, enten det er som undercover FBI-agent, som her, eller som innbruddstyv i for eksempel «Blue Streak». Jeg håper han snart legger parykken på hylla, og kommer seg tilbake på stand up-scenen, der han en gang i tiden virkelig trente tilskuernes lattermuskler. «Big Momma\'s House 2» er en av de mest unødvendige oppfølgerfilmene gjennom tidene.