HAR SKAPT OVERSKRIFTER: Demonstranter iført de nå berømte gule vestene foran Triumfbuen i Paris tidligere i desember. Foto: Eric Feferberg / AFP Photo / NTB Scanpix
HAR SKAPT OVERSKRIFTER: Demonstranter iført de nå berømte gule vestene foran Triumfbuen i Paris tidligere i desember. Foto: Eric Feferberg / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

De gule vestene:

Teknologi handler ikke bare om maskiner

Politikk er også teknologi. Er de gule vestene vår tids ludditter?

Kommentar

I språket vårt er ludditten blitt molboens fetter. Begrepet stammer fra bevegelsen av engelske håndverkere som under den industrielle revolusjon gjorde opprør ved å bryte seg inn på fabrikkene og ødelegge maskinene som tok arbeidsplassene deres, og deres mytiske leder «King Ludd».

Hvert år siden den industrielle revolusjon har det blitt litt og litt tydeligere hvor feil de tok. Men har historien vært for hard mot luddittene? Handlingene deres var radikale, ja, men de gjorde noe vi i dag ser på som helt legitimt, og delvis heier fram: å ta kraftfullt til motmæle mot en utvikling de følte at gikk imot dem.

Og det føles som det blir vanligere. Frustrasjon over alt fra konkret politikk til mer flytende størrelser som «globalisme», elitestyre, nyliberalisme og godhetstyranni har satt deler av folket i fyr, i kommentarfeltet og i gatene, gang på gang de siste åra.

I løpet av årets to siste måneder har slik frustrasjon fått sitt utløp i Frankrike. Hundretusenvis har sperret gater og marsjert i protest, ikledd de nå beryktede gule vestene. Voldelige opportunister ikledd de samme vestene har bidratt til å skape internasjonal oppmerksomhet.

Dråpen som fikk det til å renne over for franskmennene, var økt avgift på fossilt drivstoff. Men etter hvert har det blitt klart at de protesterer mot langt mer: Svak vekst, stor ulikhet og dårlige levekår.

Den høyst nødvendige klimaavgiften var likevel det første som røk da president Macron forsøkte å blidgjøre demonstrantene, og protestene har satt i gang en større internasjonal selvransakelse rundt avgifters rolle i klimapolitikken.

Minst to ting forbinder dagens gule vester og 1800-tallets ludditter. For det første demonstrerer de mot endringer som fra fugleperspektiv framstår som til det beste samfunnet på sikt, men som innebærer betydelig friksjon. For det andre demonstrerer de mot bedre teknologi.

For i bred forstand handler teknologi ikke bare om maskiner, men også om hvordan vi organiserer oss og hvordan vi løser oppgaver. Gjennom å bygge ut velferdsordninger og å bygge opp institusjoner, skattesystemer og reguleringer har vi siden den industriell revolusjon ikke bare utviklet maskinene, men også funnet stadig bedre måter å organisere samfunnet vårt på. Slik har vi blitt mer produktive, og rikere.

Det er noe veldig fransk over De gule vestene. Men som nevnt er de også personifiseringen av en større trend. Opprøret mot FNs migrasjonsplattform i en rekke land, en uforpliktende pakt for å gjøre verdens flyktningsituasjon mer håndterbar er et annet eksempel. Like før jul førte det til at Belgias statsminister gikk av.

Det kanskje tydeligste eksempelet her hjemme, er motstanden mot bompenger. Bompengefinansiering er et eksempel på en politisk løsning – en teknologi – som gjør at vi organiserer oss bedre og blir mer effektive.

I hvert fall gjelder det de som kreves inn rundt storbyområdene våre, de som har møtt størst motstand det siste året. Forskning og annen erfaring har gjentatte ganger vist at å prise bruken av vei på denne måten fungerer for å oppnå målene våre, enten de er mindre kø, bedre luft eller lavere klimagassutslipp.

Derfor er det også interessant at, på tross av at det er motstanderne har fått størst oppmerksomhet, så er motstanden mot å finansiere vei med bompenger fallende. Ikke bare det, forrige uke viste en undersøkelse gjort av Bergens Tidende at flertallet av bergenserne nå, i motsetning til for to år siden, er for at bompengene også bør finansiere utbygging av kollektivprosjekter, ikke bare ny vei.

Tilsvarende viste en SSB-undersøkelse forrige uke at nordmenn blir mer og mer positive til innvandring og innvandrere, i kontrast til bråket i forbindelse med FNs migrasjonsplattform. Og i Paris samlet en klimamarsj om lag dobbelt så mange demonstranter som de gule vestene helga VG var i den franske hovedstaden for å dekke demonstrasjonene.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at det er frustrasjonen i gatene og i kommentarfeltene som best tar temperaturen på folket. På tross av brexit og på tross av Trump. Det betyr ikke at det frustrerte mindretallet vil slutte å gi lyd fra seg. Eller at vi skal slutte å lytte til dem.

Men skal vi løse vår tids store utfordringer, kan ikke høylytt opprør fra et mindretall komme i veien for gode politiske løsninger heller. Politikk er også teknologi. Det er ikke minst den norske velstanden et eksempel på.

Norsk etterkrigshistorie er historien om viktigheten av politiske løsninger som har gjort oss rikere og mer produktive. Framover er det klimakrisa og voksende migrasjon som er vår tids aller største utfordringer. Og de er helt avhengig av politikk for å løses.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.