ALLTID FORAN: David Bowie var tidlig ute med multimediateknologi og dyp forståelse av nettets endringskraft. På bildet, som strengt tatt ikke har noe med saken å gjøre, men som må med fordi det er fett, er han i analoge omgivelser i Hansa-studioet i Berlin under innspillingen av «Heroes». Fra venstre: Robert Fripp, produsent Tony Visconti, Bowie og Brian Eno. Foto: Corbis/Scanpix
ALLTID FORAN: David Bowie var tidlig ute med multimediateknologi og dyp forståelse av nettets endringskraft. På bildet, som strengt tatt ikke har noe med saken å gjøre, men som må med fordi det er fett, er han i analoge omgivelser i Hansa-studioet i Berlin under innspillingen av «Heroes». Fra venstre: Robert Fripp, produsent Tony Visconti, Bowie og Brian Eno. Foto: Corbis/ScanpixVis mer

Teknologioptimisten Bowie

David Bowie, nettpionér? Ja, dét også.

Mímir Kristjánsson får ha meg unnskyldt, men vi tåler en liten runde til, gjør vi ikke? Mann (54) må nesten få hylle teknologi- og nettpionéren David Bowie.

Også på dette feltet var vår mann meget framoverlent. I dagene da Facebook ble konvertert til en ren David Bowie-minnetavle, var et av de mer hyppig delte videoklippene et BBC-intervju fra 1999, der Bowie sier mye fornuftig om hvordan internettutviklingen vil påvirke musikkindustrien, musikkøkonomien og artistrollen. Tida da man som artist kan leve av innspilt musikk går mot sin slutt og kommer aldri tilbake, sier Bowie i intervjuet. Senere, i et intervju med New York Times i 2002, varslet han fremveksten av det vi i dag kaller strømmeøkonomien, ved å slå fast at musikk kom til å bli tilgjengelig på samme måte som elektrisitet eller vannet i springen.

At Bowies album «Blackstar» gikk rett inn på førsteplass på Billboard 200-lista, må i lys av dette kunne kalles et av unntakene som bekrefter regelen. 

Bowie var selvsagt ikke alene om å forstå teknologiutviklingens framtidige følger på kulturfeltet, men det var høyst uvanlig å høre slikt fra artister, og særlig å høre det levert med en slik entusiasme. Det endringsglade geniet snakket om teknologi- og medieutviklingen som skummel, spennende og full av muligheter for nye typer mediale uttrykk og forbindelser mellom artister og fans.

Ideer ble omsatt i utforskende handling, her som på andre felt.

I 1994 ga Bowie ut sin første cd-rom-utgivelse, «Jump», med en kombinasjon av video, lyd, animasjon, tekst og grafikk. Multimedia! Mindblowing greier i 1994. Jeg husker fortsatt hvor besnærende det var å se en frimerkestor QuickTime-video med Bowie på Mac-skjermen. Man kunne også redigere sin egen versjon av musikkvideoen til låta «Jump».

MULTIMIEDIA: Cd-rom-platen «Jump» fra 1994 lot blant annet brukerne redigere sin egen versjon av en Bowie-musikkvideo. Skjermbilde: ION
MULTIMIEDIA: Cd-rom-platen «Jump» fra 1994 lot blant annet brukerne redigere sin egen versjon av en Bowie-musikkvideo. Skjermbilde: ION Vis mer

Bowie var helt i front, sammen med likesinnede innovatører som Brian Eno, Peter Gabriel og Todd Rundgren. Men cd-rom-epoken var ganske kort. Allerede i 1995 sjokkerte Rundgren en sal full av cd rom-utviklere på South By Southwest-konferansen i Austin, Texas ved å slå fast at cd-rom-platen var død, og at innhold i stedet ville leve på weben.

Det hadde jo Rundgren helt rett i, og Bowie tok hintet.

Allerede i 1996 - syv år før Apple begynte å selge musikk i iTunes Store- slapp han låta «Telling Lies» på nett, og solgte 300.000 nedlastinger. To år senere, i 1998, lanserte han internettjenesten BowieNet på det som i dag er davidbowie.com. I sin opprinnelige utgave var det en blanding av artistside, fanforum, internettleverandør og nettbutikk, og en tidlig forløper til mye av det vi senere skulle se med MySpace, Friendster og senere artisters tilstedeværelse i sosiale medier. 

Oppdatert: En leser gjør meg oppmerksom på at Bowie også har vært figur i et dataspill.

Selvfølgelig har han det.

TIDLIG PÅ: Bowie.net åpnet i 1998 med nettbutikk, fanforum og artistside, lenge før noen hadde tenkt på Myspace. Skjermbilde: davidbowie.com
TIDLIG PÅ: Bowie.net åpnet i 1998 med nettbutikk, fanforum og artistside, lenge før noen hadde tenkt på Myspace. Skjermbilde: davidbowie.com Vis mer