Vi kjenner omtalejournalistikkens vanlige praksis. Debutanten Heidi Linde har skrevet en roman om en person med hemmeligheter. Følgelig spør Dagbladet henne (29. juli): «Har du, som Jenny, hemmeligheter?» Og en tilsynelatende oppegående forfatter reduseres til et: «Ja, noen små hemmeligheter har jeg nok, gliser Heidi.» Så vet vi det.
Kulturjournalistikken har gjort oss vant til slike intetsigende koblinger mellom forfatterperson og tekst. Men de våkne lesere av både Dagbladets og Aftenpostens kultursider vil i det siste også ha merket seg en annen iscenesettelse av forholdet forfatterperson og tekst. Stadig oftere står forfatterintervju og omtale side om side med anmeldelsen av forfatterens bok.
Hva slags inntrykk gjør dette på avisleseren? Det er farlig å generalisere om leseren som om hun var én. Men for mange vil nok betydningen av forfatterens person og synspunkter være tungtveiende. Mange av leserne vil legge større vekt på hva slags inntrykk intervjuobjektet gjorde enn på hva en anmelder de har mer eller mindre tillit til, har skrevet - hvis de kommer så langt som til anmeldelsen. Og hva fester man lit til de gangene det oppstår en konflikt mellom omtale og anmeldelse? Hva husker man best etter et par uker? Her vil vår mediekulturs krav til autentisitet antagelig føre mange atskillig nærmere forfatterens kvaliteter enn tekstens.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
