FABELAKTIG: Den tyske forfatteren Ferdinand von Schirach bidrar med en fabelaktig tekst i det andre nummeret av norske «Granta». Foto: PAULUS PONIZAK / GYLDENDAL
FABELAKTIG: Den tyske forfatteren Ferdinand von Schirach bidrar med en fabelaktig tekst i det andre nummeret av norske «Granta». Foto: PAULUS PONIZAK / GYLDENDALVis mer

Teksten om hans nazistiske bestefar er alene verdt utgivelsen

Men det kunne vært flere norske tungvektere med i «Granta».

ANMELDELSE: Det er høyt litterært nivå på den andre utgivelsen av norske «Granta». Det skulle bare mangle.

Redaktørene kan velge og vrake i det prestisjetunge internasjonale magasinets arkiv, der det ligger tekster av verdens fremste forfattere. Da blir det mer et spørsmål om smak enn kvalitet, og her er påfallende mange tekster som ligger tett opp mot sakprosaen, eller det selvbiografiske.

Det er viktige tekster, sosial-realistiske, politiske om du vil. Temaer som vel også er et tegn i tiden.

God von Schirach
Ikke alt stammer fra «Grantas» arkiver. Den tyske forfatteren Ferdinand von Schirachs fabelaktige tekst om bestefaren Baldur von Schirach, er hentet fra Der Spiegel. «Mitt bidrag til den europeiske kultur», skal den aristokratiske nazisten ha uttalt om sitt ansvar for deportasjonen av Wiens jøder. «Av og til blir et menneskes skyld så stor at ingenting annet spiller noen rolle lenger», svarer barnebarnet i en tekst som i seg selv er verdt Granta-utgivelsen.

Det er også Austerlitzforfatteren W. G. Sebalds vandring i Napoleons fotspor på Korsika, der Sebald gjør et av sine suverene forsøk på å gripe — eller begripe - historien.

Paul Austers refleksjoner rundt sin jødiskhet er greie, men ikke veldig spenstige. Da er det mer kraft over den indiske kreftforskeren Siddhartha Mukherjees sakprosatekst, som handler om en kreftpasients ønske om å få dø i en kultur der eutanasi er forbudt.

Fantastisk sexscene
Et dominerende tema i de skjønnlitterære tekstene er kvinneundertrykkelse, flere skrevet av annengenerasjons engelskspråklige innvandrere.

Teksten om hans nazistiske bestefar er alene verdt utgivelsen

Det er Zadie Smiths sorgvakre kortroman om en nigeriansk gjestearbeider. Det er Herta Müllers harmdirrende «Sult og Silke», om abortforbudet under Ceausescus vanstyre, og Taiye Selasis medrivende tekst om afrikanske jenters seksualitet - og altfor kjærlige onkler. Også scoopet April Ayers Lawsons  «Jomfru», handler om en altfor kjærlig onkel. Den er den litterært mest spennende her, og har blant annet en helt fantastisk sexscene.

Arbeid og selvmord Samletittelen på denne Granta-utgaven er «Arbeid». Nokså konstruert, må en vel si, om en da ikke skal tenke at alt i menneskelivet er en form for arbeid. Til og med selvmord. Det er tema hos den unge, begavede brasilianeren Daniel Galera, og Heidi Marie Kriznik. Den av de norske tekstene som skiller seg ut.

Det gjør også Karin Sveens originale sakprosatekst, med den skreddersydde tittelen «Arbeidets biografi», om tilblivelsen av den kritikerroste biografien om en amerikafarer. Arbeide gjør også den falmede spesialpedagogen Synne i bidraget til det lysende talentet Eivind Hofstad Evjemo. Aktivisten Lotta Elstad skriver godt om arbeidsledighet i Spania, mens Dag Johan Haugerud har en forunderlig tekst om en anonymiserende arbeidsplass.

I motsetning til første utgave, er det kun Carl Frode Tiller som kan kalles en norsk tungvekter i denne utgaven. Tillers bidrag er et appetittvekkende utsnitt av det etterlengtede siste bind til «Innsirklingstrilogien», som kommer til høsten.

Tilfeldig utvalgt
Nettopp de norske bidragene til Granta er essensielle, for at en norsk utgave skal gi mening. Da må antologien bli så prestisjetung at etablerte forfattere vil komme med nyskrevne tekster. Den tyngden savner vel dette nummeret.

De norske bidragene er solide, men kan virke litt tilfeldig utvalgt, og jeg savner et forord der Rønnestad hadde gjort seg noen tanker om hvorfor akkurat disse. En felles tematikk kan det ikke være.  

Men for all del. Ingen av disse tekstene er likegyldige. En dominerende del er verd et «løp og kjøp!». Her er mye bok for penga.