PÅ HVER SIN SKJERM: - Det finnes mennesker som lever i et regime der smartfonen hele tiden vil dem noe. Rollene har blitt byttet; mens vi benyttet telefon, er det nå de som står til tjeneste for en tidstyv som bor i lomma. Vi snakker frivillig underkastelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
PÅ HVER SIN SKJERM: - Det finnes mennesker som lever i et regime der smartfonen hele tiden vil dem noe. Rollene har blitt byttet; mens vi benyttet telefon, er det nå de som står til tjeneste for en tidstyv som bor i lomma. Vi snakker frivillig underkastelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Telefonen begynte og sluttet som et leketøy, men leken tok overhånd

At dere er mange som er smittet er ingen unnskyldning. Mobilen har taket på dere, og pisken er den sviende følelsen fra en ulest melding.

Meninger

I 1769 konstruerte Nicolas Cugnot den første firehjuling med motor. Telefonens første opprinnelse spores åtti år senere, til 1849 da italieneren Antonio Meucci klarte å overføre lyd mellom to punkter.

Spaltist

Espen Thoresen

er komiker, programleder og journalist. Han ble kjent via P3, men har senere blitt en prisbelønnet dokumentarist for sine P2-dokumentarer.

Siste publiserte innlegg

Oppfinnelsen av automobilen ble mottatt med spenning og forventning, i motsetning til Meucci´s telefon som i mange ble ansett som leketøy. Inntil Graham Bell stjal på både idé og ære da han tjue år senere lanserte den som sin egen.

Bilen ble, om ikke umiddelbart, men etter hvert, en kommersiell suksess. Men den har sovet på laubærene. Å slå seg til ro med sin opprinnelige idé var en tabbe. Foruten innstalleringen av en radio en gang på sekstitallet går det hele fremdeles ut på det samme: Å flytte folk mellom A og B. I løpet av tre hundre år har ikke bilen gjort annet enn å øke komfort og hastighet, men oppdraget er nøyaktig det samme. Filmer med James Dean og hyllestsanger fra Bruce Springsteen, gjorde at den begynte å sove i timen. Fra en enestående posisjon som meningsskapende podium ble den mett og lat, og som en følge er det snart bare menn som insisterer på å stå og pisse og påtatt kåte trophywifes som fremdeles tergner den som statussymbol. At bilen nektet å bruke strøm før millioner hadde pådratt seg astma hjalp heller ikke på omdømmet og til dags dato er den ikke engang i stand til å ta bilder. Ha ha!

Vår parallell, den åtti år yngre telefonen har brukt tiden bedre. Den tok seg ikke bryderiet med omveien via brennstoff, men holdt fingeren på pulsen og gikk rett på strøm. Så gikk noen tiår der den begrenset seg til samtaler, inntil den en dag rev seg løs fra veggen og fant sin plass på entrébordet. Her ble den i mange år før habitatet igjen ble utvidet, og selv om stuebordet hadde høyere status var det allerede okkupert av fjernkontroller og askebegre. Vi snakker biprodukter av andre oppfinnelser og telefonen som hadde fått ferten av fremtidig storhet, ville ikke henge med sekunda vare. Telefonen ville videre, den kvittet seg med navlestrengen i veggen og skiftet navn. Først til mobiltelefon, og den vesle jævelen ga seg ikke med det.

For det kan mobilen, og mer enn det. Den anonyme oppfinnelsen som først led den ublide skjebne å bli ansett som et leketøy har seilt opp til å bli selveste skarptromma i kommunikasjonssamfunnet, og den vet å forsvare sin plass. Lenge krympet den i størrelse (kun for å vise at den kunne), inntil den begynte å omtale seg selv som smart. Da det ble mulig å se porno på mobil vokste den igjen, men la pornoen ligge. Om noen finner glede av å ta en jager i baksetet på tjuebussen, hver sin lyst, det er ikke det som er poenget.

Jeg skal holde meg for god til å nevne interessante diskusjoner om byggingen av Suez-kanalen eller skuddene i Sarajevo før praten blir punktert av en som løfter blikket fra mobilen og proklamerer 1869 og Franz Ferdinand. Som om det var viktig. Noen har byttet frykten for Big Brother i positiv overraskelse over at han viste seg å virke så hyggelig.

Lærerike omveier og plass til resonans, eller sagt på en annen måte: alle samtalers mål og mening. Alt går fløyten av disse online partykillerne som insisterer på å blottlegge sin umusikalitet ved å proklamere fasit før diskusjonen rekker å komme i gang. Hvordan det påvirker våre tankemønstre om ethvert tilløp til en frisk diskusjon blir avblåst av taletrengte faktafundamentalister finnes det andre som kan uttale seg om.

Kjente du på trangen til å google nå? I så fall er du en av dem, og da bør du oppsøke hjelp.

Min ydmyke påstand er at mobilen bedriver psykologisk imperialisme i et format som gjør den vanskelig å få tak i. Som parasitter flest sniker de seg nærmere. Først fra veggen, via bordet, og ned i lomma før du nesten uten at du kjenner det, en dag har den under huden.

Det finnes mennesker som lever i et regime der smartfonen hele tiden vil dem noe. Rollene har blitt byttet; mens vi benyttet telefon, er det nå de som står til tjeneste for en tidstyv som bor i lomma. Vi snakker frivillig underkastelse. Vi snakker presumtivt oppegående mennesker som lever som knehøns under vekten av en ubesvart melding. Vi snakker sms junkier der lyden av et pip er sprøytestanga og åra er et smiletegn. Jada, kall det å sparke in åpne dører, men misforstå meg rett, jeg er ikke ute etter mobilen. Det umiddelbare fakta og tekstmeldingsregimet jeg er ute etter. Jeg gir blanke i om du programmerer champagnekjøleren eller bare må sende et smiletegn med blunk. Jeg vurderer å starte en interesseorganisasjon; Uhøflige Rasshøl i Nærheten, forkortet til URIN. For dette er piss.

Husker du følelsen da du endelig var først foran kinoskranken og ekspeditøren tok telefonen fra en faen som satt hjemme, men allikevel kom først i køen? For oss pårørende eller medavhengige (sic) er dette en daglig virkelighet. Men snikeren gidder ikke engang lengre å ringe. Han sender en melding og når det piper blir samtalen umiddelbart avbrutt av en tåpelighet fra en dusjvåt faen som sender en sms mens han tørker på sofaen. For han vet han vil få svar. For alle skal sjekke sms med en gang. Det er gått så langt at de blir stressa på dine vegne hvis du ikke sjekker når det piper i din lomme, - fordi det kan være noe viktig!

Hørt den? Alle har hørt den, men om du er en av de som tror det; Her kommer en beskjed:

VIKTIGE TING BLIR IKKE SENDT VIA SMS.

Sykehuset bruker ikke sms til å informere deg om at barnet ditt er påkjørt og blir hasteoperert.

Norsk tipping sender deg ikke en tekstmelding om at de har satt inn ti millioner i banken.

Om det er en sms fra mannen din er det fordi han glemte gi deg matpakka, og neppe at han ber om skilsmisse på mellomleggpapiret. Om kreftgåten blir løst blir den neppe lagt ut på snapchat.

Med mindre du har svin på skogen er ingen tekstmeldinger viktige nok til at folk kan foreta abrupte avbrytelser for en bagatell. Hver dag, over alt og hele tiden finnes det mennesker som for et minste pip kaster seg over mobilen som bikkja til slakteren. Men la meg gjenta så du husker det:

DET ER ALDRI NOE VIKTIG!

Men du klarer allikevel ikke la være. Og vet du hva? Det er fordi du er en ussel junkie. Du oppfører deg uhøflig i sosiale sammenhenger uten å se det selv. Kanskje tror du at du virker viktig, men for alle andre virker du adspredt og overfladisk. Alle vet at det du leser og sender under et selskap er nonsens fra en annen i et annet selskap med eneste til felles og største frykt er å dø før bindingstiden er over. At dere er mange som er smittet er ingen unnskyldning. Mobilen har taket på dere, og pisken er den sviende følelsen fra en ulest melding.

Sirkelen er sluttet. Telefonen begynte og sluttet som et leketøy, men leken tok overhånd. Bilen derimot har snart den samme nytteverdi som telefonen opprinnelig hadde. En artig sak som nå og da kan brukes til adspredelse og glede.

Mobilen er en imperialist, en gjøk som stjeler fra andres reder. Den klarte seg ikke med å utveksle samtaler, den ville sende meldinger, lyse om natta, vekke deg, underholde deg, stresse deg, ja til med andres navn er den frekk nok til å rappe.

Foruten det lille prefikset mo, heter den tidligere telefonen nå det samme som bil. Hvilket innebærer at den vi før kalte bilen snart viker sitt gamle navn og må finne seg et nytt. For alt vi vet kan det ende med at den tidligere Bilen overtar det ledige utrykket «telefon».

I en perfekt fremtid kjører vi kanskje tur med telefonen mens bilen ligger stille i lomma og mens den trivelige Big Brother sitter bak rattet. Der kan praten gå om løst og fast, og om vi glemmer navnet på han som Graham Bell rappet ideén fra skal vi ikke gi opp uten en frisk diskusjon.

Og skulle det røyne på kan vi spørre sjåføren.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook