Vi har de siste dagene vært vitne til en maktkamp i ledelsen av Telenor. Idag hevdes det at det aldri har vært noen personkonflikt. Vel, for oss utenforstående har det virket annerledes.

Når styret, styreleder og konsernsjef ikke kan stå sammen utad – fysisk – i møte med media, vitner det om stor avstand mellom aktørene. Her har alle satt seg på hver sin knaus. Det er et bilde på følgende: «Du får ikke leke mer i våres gård – er ikke venner med deg mer.»

Husk at dette er aktørene som legger selskapets strategi og gjennomfører veivalgets mål.

Og, de er forvaltere av folkets verdier.

Telenor har en samfunnskontrakt med det norske folk, heri å ha en etisk overbygging i strategi og etiske handlinger i drift, som aksepteres av det norske folk. Denne samfunnskontrakten gir ikke rom for korrupsjon og fusk med lederes CV.

Det blir advart mot politisk innblanding i hvorledes Telenor skal løse floken de har satt seg i. Etter mitt syn er advarselen et forsøk på å la Telenor få styre virksomheten etter etiske regler selskapet selv setter. Jeg mener ministeren har et klart mandat til å forlange at selskapets samfunnskontrakt overholdes, og at hun klargjør for styret og konsernsjef at de vil bli skiftet ut om kontrakten ikke innfris.

Det er likeledes en forutsetning at Stortingets folkevalgte er seg sitt ansvar bevisst og enstemmig støtter ministeren.