Telenor vs. Russland

Telenor har vært i menneskerettslige stormkast tidligere. Bråket rundt barnearbeid og risikofylte arbeidsplasser i Bangladesh handlet mye om Telenors ansvar for å sikre menneskerettighetene. Men menneskerettigheter har også en annen betydning for Telenor, og i Russland er rollene snudd: Nå er det Telenor som har krav på menneskerettighetsbeskyttelse.

Saken om russiske domstolers tvangssalg av Telenors aksjer er høyst problematisk i forhold til to sett av menneskerettigheter.

Det første og viktigste er bruddet på grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Dette reguleres av Europarådets menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6, om retten til en rettferdig rettergang. Bestemmelsen er ordknapp der den slår fast at enhver har «rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov». Men bestemmelsen er blitt utviklet og presisert av Europarådets menneskerettighetsdomstol (EMD) gjennom en lang rekke dommer og avgjørelser.

Mange av de kravene som stilles til rettferdig rettergang er åpenbart tilsidesatt i prosessen mot Telenor. Ut fra medieoppslag er det opplagt at den ene parten tilgodeses på bekostning av Telenor, og at domstolene dermed ikke er nøytrale og upartiske. Hvorfor dette skjer – om det er direkte politisk styring av dommeren, eller om dommerne er korrupte eller utsatt for press fra private parter – er i seg selv irrelevant. Poenget er den russiske domstolen ikke fyller de kravene som stilles.

En annen mulig krenkelse er retten til respekt for sin eiendom, eller som det heter i EMK: «Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å nyte sin eiendom i fred.» Forholdet mellom det angivelig kritikkverdige forholdet som Telenor etter domstolens oppfatning skal ha ansvar for, og konsekvensene av dette, står i et så opplagt misforhold at det ikke er tale om en rimelig sanksjon eller om fordeling av byrder i et næringsforhold, men om direkte fratakelse av eiendom.

I tøværet etter at muren falt, og i sitt ønske om å bli en integrert del av Europa, valgte Russland å slutte seg til Europarådet og dets menneskerettighetskonvensjon. Saker med påstand om at Russland krenker konvensjonen, kan derfor bringes inn for Europarådets menneskerettighetsdomstol. Denne overnasjonale domstolen er gitt vid kompetanse: dens dommer er folkerettslig bindende, og domstolen kan om nødvendig tilkjenne den krenkede part rimelig erstatning.

Menneskerettighetene ble skrevet inn i konvensjoner i kjølvannet av grusomhetene før og under annen verdenskrig, og hadde som siktemål å beskytte enkeltpersoner mot grove overgrep fra statens myndigheter. Men i takt med utviklingen av dette rettighetsregimet, er også juridiske personer, som bedriften Telenor, gitt beskyttelse. Beskyttelsen er ikke aktuell for alle typer rettigheter, men i forhold til rettferdig rettergang og eiendomsrett, er juridiske personer vernet på lik linje med fysiske personer. EMD har da også behandlet en lang rekke saker anlagt av bedrifter mot stater som har sluttet seg til systemet.

Prosessen vil i så fall være at Telenor anlegger sak mot Russland for russiske domstoler, med påstand om krenkelse av bestemmelsene om rettferdig rettergang og eiendomsrett og med krav om erstatning for de verdiene de er blitt fratatt. Partene i en slik prosess vil ikke være de samme som i den rettstvisten som nå går: saksanlegget vil i så fall rette seg mot myndighetene, og ikke mot de private næringslivspartene. Telenor kan anlegge sak allerede nå, før endelig dom har falt, fordi systemet så klart ikke fungerer som det skal. Eller Telenor kan velge å vente til endelig dom har falt, før de bringer hele sakskomplekset inn for de nasjonale domstolene. Men Telenor har et tredje alternativ, nemlig å klage saken direkte inn for EMD. EMD kan behandle saken direkte dersom domstolen kommer frem til at det ikke har noen hensikt for Telenor å uttømme de nasjonale rettsmidlene. Det mediene har frembragt av informasjon så langt, tyder på at Telenor kan velge denne snarveien.

Russland er ikke det landet i verden som scorer høyest når det gjelder menneskerettigheter. Det har allerede svært mange dommer mot seg, flere knyttet til massive krenkelser i Tsjetsjenia. Deler av lovgivningen, for eksempel om ikke-statlige organisasjoner og religionsfrihet, er i direkte motstrid med menneskerettighetene. Fengslingsforholdene er så krevende at de innsattes rettigheter brytes. Regelrette henrettelser av journalister og menneskerettighetsaktivister fyller ut dette negative bildet.

Russiske myndigheter reagerer naturlig nok negativt på de mange dommene fra Strasbourg. Myndighetsrepresentanter har uttalt at de heller vil kjøpe seg ut av disse påståtte bruddene (ved å utbetale erstatninger til ofrene) enn å endre lovgivning og praksis.

Russland har også nedlagt veto mot en lenge etterlengtet effektivitetsreform av EMD, dels for å uttrykke sin misnøye mot systemet og dels for å unngå enda flere dommer mot seg.

Til tross for dette stolte og ressursrike landets negative reaksjoner på de mange dommene, er Russland fortsatt med på den europeiske menneskerettighetsleken. Landet har ennå ikke valgt å trekke seg fra det europeiske samarbeidet, noe de har full anledning til å gjøre. De positive sidene – det å gi inntrykk av å være et samarbeidende europeisk demokrati tuftet på menneskerettigheter – veier opp for de negative.

En sak mot Russland om partiske domstoler og krenkelse av eiendomsrett som har så store økonomiske implikasjoner som her, vil bli møtt med enorm interesse i Europa.

Søkelyset vil bli satt på landet, ikke bare i forhold til næringsliv og rettsapparat, men vel så mye mot de andre klanderverdige menneskerettighetsforholdene. Allerede et saksanlegg mot Russland vil kunne være så belastende for landet at det vil måtte revurdere sitt forhold til Europarådet.

Og det er nettopp her Telenor kan komme inn. Det juridiske og økonomiske ansvaret blir plassert der det hører hjemme, nemlig hos myndighetene. Og Telenor får direkte tilgang til personer og institusjoner som kan avgjøre denne saken på en mer real måte enn det de lokale domstolene til nå har fått til.