Telenors kompleks

Det norske folk vet lite om Telenor som selskap. Telenor vet lite om seg selv. Og hva verden vet om Telenor, det vet ingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Telenors annonsebudsjett for 2000 var på 50 millioner. Vi skulle forstå at teleselskapet selger fremtidsrettet teknologi. Det norske folk skulle kjøpe aksjer. Og verden for våre føtter. Men vår telegigant må løse noen nomadiske nøtter.

Verden skal langsomt bli skandinavisk, dersom de trådløse kanoner i telekombransjen får sin vilje. Fra å ha oversatt amerikanske cybervisjoner til reinspikka hallingkast og norsk fjelluft, går Telenor nå nye veier. Den norske drømmen er blitt attraktiv. Den amerikanske er avleggs.

Fremtiden er å bli verdensledende på mobil, Internett og satellitt. På norsk måte, og med Telenor-kulturen på slep. «Kapasitet. Nett. UMTS. Pakkeswitsjing.» Hva nå enn dette skulle bety. Kanskje den norske matpakka vil erstattes med «fiber til frokost», slik en Telenor-ansatt humoristisk bemerket om bredbåndsdiskusjonen lenge før denne kom inn i våre avisstunder i morgentimene? Sikkert er det at telekomsjargong ikke ennå er allemannseie. Men vil den bli det når teknokratene i Telenor får børsmikrofon og svimlende markedsbudsjett? Og blir vi lurt?

Telefon har vært en viktig del av vår verden helt fra 1900-tallet. Om telefonens inntreden i USA skriver Claude Fischer i boken «America Calling» (1992) at telefonen gradvis endret på vår måte å sosialisere, arbeide og hvile på. Men han skriver også at intet medium har vært så lite forstått fra starten som telefonen. Fra å bli markedsført som et «business tool», kom den store veksten når hvermannsen begynte å telefonere. Det er også her vi ser de viktigste samfunnsendringene. Folks reisemønster begynner å endres. Nye relasjoner kunne holdes ved like på tvers av store geografiske avstander.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer