VIRUS: - Veterinærinstituttet i Oslo hadde for noen år siden følgende overordnede mål: «Sunne dyr i et godt miljø». Dette førte til 548 effektorienterte resultatmål med personansvar og registrering av ukeverk, skriver Nyseter. Foto: NTB Scanpix
VIRUS: - Veterinærinstituttet i Oslo hadde for noen år siden følgende overordnede mål: «Sunne dyr i et godt miljø». Dette førte til 548 effektorienterte resultatmål med personansvar og registrering av ukeverk, skriver Nyseter. Foto: NTB ScanpixVis mer

Telling, tøv eller tillit

Det er kommet et virus inn i NAV-systemet hvor måling, rapportering og avvik fjerner fokuset fra kontakten med brukerne.

Meninger

Nav har i mange år vært utsatt for kritikk. Det har vært en belastning både for brukere og ansatte. Men kritikken må rettes mot ansvarlige politikere, som på tross av en mengde utredninger, satte i gang en prosess og en omstilling som var meget dårlig forberedt. To nylig avgitte forskningsrapporter fra Frischsenteret og Rokkansenteret bekrefter dette.

Nav har ikke bare dette å slite med. Det er også kommet et virus inn i systemet hvor måling, rapportering og avvik fjerner fokuset fra relasjonen og kontakten med brukerne. Viruset i Nav heter: «Målstyring og bruk av målekort» og er et ektefødt barn av New Public Management med konkurranse, rapportering og byråkratisk kontroll.

Vi ser viruset også i andre sektorer. De to modige lærerne fra Sandefjord som nektet å fylle ut skjemaer med mengder av data om elevers læresituasjon. Faren som oppdaget at sin sønn måtte oppfylle hundrevis av læringsmål i løpet av noen måneder. Veterinærinstituttet i Oslo hadde for noen år siden følgende overordnede mål: «Sunne dyr i et godt miljø». Dette førte til 548 effektorienterte resultatmål med personansvar og registrering av ukeverk. Statskonsult fremhevet dette som et meget godt eksempel på vellykket mål- og resultatstyring.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Artikkelen fortsetter under annonsen

Målekortene, som de ansatte i Nav må fylle ut hver måned, er en studie for seg selv. Ifølge orienteringen fra Nav er «målekortene et verktøy som viser Nav-kontorets resultater for sentrale styringsparametere», «i hvert steg av målstyringsfløyen benyttes egne verktøy» og «virksomhetsstyring i Nav er tuftet på et forvaltningsmessig rammeverk.» Denne språkbruken og skrivebordssystemet, som sannsynligvis er utarbeidet av dertil egnede konsulenter, burde vært supplert med en språkkonsulent. Vil ledelsen fjerne seg fra de ansattes hverdag, er dette måten å gjøre det på.

Målekortene lar seg vanskelig beskrive. De inneholder en mengde informasjon om bl.a. brukerperspektiv, prioritet, virkelig mål, forrige måling, trend, snitt/sum, mål, status og risiko. Alt dette er satt sammen i et omfattende skjema med en rekke kolonner, som viser produksjon og restanser. Status markeres med en spesiell farge som viser om den ansatte ligger over, under eller middels. Her kan man se hvor man selv ligger i forhold til kolleger. Hver dag holdes det tavlemøter med fokus på hvor mange saker og samtaler som er gjennomført.

Dette absurde systemet er demotiverende og en alvorlig tidstyv, og vannvidd satt i system. Fokus flyttes fra brukernes situasjon og behov til et voldsomt byråkratisk system med en rekke kontrollører.

Skal Nav-ansatte møte brukernes hverdag må de konsentrere seg om hjelpebehov, og møtene må være fagmøter. Hvis vår arbeids- og sosialminister og kommunal- og moderniseringsminister ønsker å forenkle offentlig forvaltning og utvikle Nav som en velferdsreform, er det her de bør starte. Og starten må være tillit til de ansatte.