TØFF VIRKELIGHET: - Virkeligheten du ser på internett, den ser hjelpearbeiderne på bakken: Snøen, minusgradene, frykten og helsefaren.Her fra en flyktningleir i Hellas. Foto: NTB Scanpix
TØFF VIRKELIGHET: - Virkeligheten du ser på internett, den ser hjelpearbeiderne på bakken: Snøen, minusgradene, frykten og helsefaren.Her fra en flyktningleir i Hellas. Foto: NTB ScanpixVis mer

Teltflyktningene som ikke eksisterer

Folk bor i teltleire under et teppe av snø. I leire som er gjennomtrukket av gjørme. I telt som på papiret ikke eksisterer. Skal vi finne oss i det?

Meninger

Lørdag 7. januar våknet beboerne i Moria til ti centimeter snø, og temperaturer ned mot ti minusgrader. Vi har egentlig ingen grunn til å klage, fordi denne leiren, som alle leirene i Hellas, skal ifølge UNHCR vært klargjorte for vinteren. De skal nå befinne seg i oppvarmede containere eller leiligheter. Den greske innvandringsministeren bekreftet dette torsdag 5. januar, da han hevdet at med unntak av en håndfull telt i Nord-Hellas og Aten er det ingen flyktninger som bor i telt.

Henrik Kjellmo Larsen
Henrik Kjellmo Larsen Vis mer

Det er godt dokumentert. Videoer som viser UNHCR som klargjør en leir i Nordøst-Hellas for vinteren gikk sin seiersgang på Facebook i begynnelsen av desember. Og det er helt nødvendig. For en underfinansiert organisasjon som UNHCR er det helt avgjørende at de viser fram alt de gjør. De trenger penger, og vi må kunne stille krav om at pengene blir brukt på riktig måte.

Virkeligheten som stadig møter uetablerte frivillige i Hellas er derimot en ganske annen. I dagene siden er Facebook-feeden min blitt fylt av bilder av gjørmete flyktningleirer og nedsnødde telt hvor UNHCR-logoen så vidt er synlig. Nå har endelig også norske medier fått det med seg, nå seinest på NRKs «Urix».

De frivillige føler seg sviktet og løyet til. Virkeligheten du ser på internett, den ser de på bakken: Snøen, minusgradene, frykten og helsefaren. De ser det offisielle kanaler bruker dagevis på å kommunisere. Det som har mistet sin nyhetsverdi. Det som BBC søndag latterliggjorde ved å snakke med én asylsøker som syntes det var veldig kjekt med snø.

Nei, det er ikke de frivillige jeg vil du skal tenke på, det er de 4000 beboerne som lever under disse forholdene, i flyktningleiren Moria.

Om navnet Moria virker kjent, er det fordi det var den leiren Listhaug og mediekorpset besøkte en solskinnsdag i april. Leiren hun anerkjente at ikke var en ideell løsning, men en helt grei løsning som var delfinansiert av norske skattemidler.

Det er den som nå ligger under et teppe av snø. Det er den leiren som nå er gjennomtrukket av gjørme. Det er den leiren hvor flyktningene bor i telt som på papiret ikke eksisterer. Skal vi finne oss i det?

«Vi må hjelpe dem der de er!» er mantra i den norske debatten – «da får vi gjort mest per brukte krone». Hva gjør vi når det som gjøres «der de er» er under enhver kritikk og koster menneskeliv? Når globale hjelpeorganisasjoner og lokale myndigheter lyver for å dekke over kritikkverdige forhold? Når norske skattekroner går til å delfinansiere en leir som setter menneskeliv i fare? Har vi da en innvandringsminister som er villig til å gjenta besøket hun foretok i april? Denne gangen, ikke for å hylle, men for å kritisere?

For er ikke også det jobben til en minister å si ifra når norske bistandskroner misbrukes? Når den norske én-prosenten går til feilslåtte prosjekter som dekkes over av lokale myndigheter?

Du trenger ikke gå til sultherjede land i Sentral-Afrika for å finne svake utviklingsprosjekter som finansieres av rike land i Europa. Du kan holde deg i Europa. Det må en norsk minister som sanker stemmer på å ville bruker penger «der de er» ta innover seg.