Tenåringsnevroser

Middels god debutroman fra en ungpikeverden, den kaller på gjenkjennelse - men mangler det som virkelig fenger og griper.

Det er ikke alle som kommer like helskinnet gjennom den pubertale brytningstida. Og folk er ulikt utrustet til å takle den. Dette vil Petra von der Fehr si noe om i sin debutroman om 14 år gamle Gry. Gry er i hovedtrekk en tverr og egosentrert jente, som mener at verden er skapt for henne. «Hvorfor skulle jeg gå i hans begravelse, han kommer jo ikke i min?» tenker hun da en kamerat dør i en ulykke. Suget etter klær, gutter og oppmerksomhet styrer livet hennes, som ellers er fylt av frustrasjoner og pengemangel. Paradiset fortoner seg som en eneste stor klesbutikk. De vanligste 13- 14-årsnevrosene skildres: neglebiting, tulleringing, inhalering av sigarettrøyk. Gry og vennene hennes spyr på fest, hater foreldrene sine og er gjerne avstumpet til annet enn det som angår dem selv. Enkelte scener er tørrvittige, andre mer alvorstynget, som da Sara, lillesøstera til Gry, ikke vil leve lenger. Eller tristessen i historien om kontaktannonsen moren til Gry setter inn i avisa.

Det er en rein og gjennomført stil i boka. Korte, enkle setninger, et liketil språk. Det ligger nært opp til tenåringens eget, i ord som «herlig» og «kjempegøy». Romanen har to lag. Ett for tenåringer, og ett for voksne. Lagene er ikke helt tydelige, og derfor ikke så lette å skille fra hverandre. For den voksne leseren drukner et eventuelt budskap i en naiv, dagbokaktig stil. Er dette først og fremst en tenåringsbok?

«Jeg må ha nye klær nå» har flere passasjer om tenåra som kaller på gjenkjennelsens latter. Men romanen som helhet mangler noe som virkelig fenger og griper. Slik føyer den seg til den store underskogen av middels gode romaner. Easy come, easy go.