TOM VOGGE: Ei barneseng som mangler det viktigste. Men – et særpreg ved nyhetsoppslagene om barnevern er et ensidig fokus på foreldrenes interesser, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
TOM VOGGE: Ei barneseng som mangler det viktigste. Men – et særpreg ved nyhetsoppslagene om barnevern er et ensidig fokus på foreldrenes interesser, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Barnevernet

Tendensiøs framstilling av barnevernet

Det er en utfordring at kompetansen i barnevernet varierer mellom de ulike barneverntjenestene.

Meninger

Mange medier setter søkelys på velferdssamfunnets viktigste tjeneste for barn som opplever omsorgssvikt. Og det er bra. Men det hviler også et ansvar på å få fram nødvendige nyanser i noe så komplekst som vurderinger av barn og unges omsorgssituasjon. Der har mediene en vei å gå.

Et særpreg ved nyhetsoppslagene er et ensidig fokus på foreldrenes interesser. Det er hevet over en hver tvil at foreldre er en berørt part når barnevernet finner det uforsvarlig av hensyn til barnets utvikling og helse å flytte barnet ut av hjemmet for en periode. Det er viktig at foreldrenes perspektiv belyses, men det er også viktig at nyhetskanalene får fram at det er den vinklingen de har valgt. Og at den mest sentrale parten, som er barnet, ikke er gitt fokus i nyhetsoppslaget.

I flere av enkeltsakene som er framstilt i mediene den siste tida, er barnevernets kompetanse i fokus. Det er et fokus barnevernspedagoger og øvrige ansatte i barnevernet deler. Vi mener det er grunnlag for å be om at grunnkompetansen til de ansatte må heves og at barnevernspedagogutdanningen må heves til et klinisk masternivå.

Det er en utfordring at kompetansen i barnevernet varierer mellom de ulike barneverntjenestene. Vi tror det går an å gi flere barn mulighet til å bli hos sine foreldre med økt kunnskap og gode tiltak. Men det vil fortsatt være slik at noen foreldre ikke vil evne å ta vare på barn, til tross for barnevernets kompetanse og foreldrenes gode intensjoner. Barnevernet er gitt mandat til å utrede både nåværende og framtidig omsorgsbehov for et barn og se til at deres rett til god omsorg er ivaretatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten tvil er vi positive til at det kommer mer kunnskap som kan gi oss bedre verktøy til å hjelpe barn til å bo sammen med sine foreldre. Likevel vil det fortsatt være barn som ikke kan det. For å sikre en opplyst diskusjon, er det viktig å få fram at barnevernet ikke stiller diagnoser, og de utreder ikke lærevansker eller kognitive svikt. Barnevernet gjør sine vurderinger basert på bidrag fra flere ulike tjenester og profesjoner og etter en helhetsvurdering av barnets situasjon og ressurser i familien.

Det gjøres feil i alle virksomheter – både private og offentlige. Det kan selvfølgelig gjøres feilvurderinger også i barnevernet.

I alle systemer som behandler mennesker og hvor det skal gjøres vurderinger, vil det være eksempler på saksbehandlingsfeil eller at det ikke er tilstrekkelig kompetanse til å sikre en ideell løsning på en sak. Barnevernet må få bedre tilgang på gode tiltak som kan avhjelpe der det er riktig. Et barnevern uten tilstrekkelig med ressurser vil ikke ha kapasitet til den tette oppfølgingen enkelte hjelpetiltak vil kreve. Den vanskelige jobben med beskyttelse av barn og sikring av at barnets perspektiv får plass i saker som er dominert av voksne, er helt nødvendig og svært krevende.

Som barnevernspedagoger tar vi vår del av oppgaven og ansvaret.

Vi ser fram til en fortsatt viktig debatt både om foreldres opplevelser i møte med barnevernet og fokus på barnets interesser.