Likestilling

– Tendensiøst og ensidig fra NRK

«Brennpunkt» tok kjønnskampen onsdag kveld. - Merkelig sammenblanding av kunnskap og synsing, mener likestillingsforsker.

KJØNNSKAMP: Brennpunkt tok opp likestillingskampen i onsdagens dokumentar. Det har skapt reaksjoner. Foto: Skjermdump NRK
KJØNNSKAMP: Brennpunkt tok opp likestillingskampen i onsdagens dokumentar. Det har skapt reaksjoner. Foto: Skjermdump NRKVis mer

Onsdag var det rigget for kjønnskamp i NRKs Brennpunkt. I innsalget fastslår kanalen at kjønnskampen hardner til, og spør hva som egentlig skjer i likestillingslandet Norge.

I løpet av 50 minutter blir vi presentert for en rekke sider ved likestillingskampen som oppleves som problematiske for menn og gutter, og mannsaktivistgruppa Mannsforum mener regjeringen og likestillingsloven er diskriminerende overfor den mannlige delen av befolkningen.

- Jeg synes det var en ensidig vinkling på hele programmet, og en merkelig sammenblanding av kunnskap og synsing, sier Mari Teigen, leder for Senter for likestillingsforskning, til Dagbladet.

Ble kontaktet

Hun synes det er viktig og interessant at NRK og Mannsforum tar opp likestillingsproblemer som gjelder gutter og menn, og påpeker at sistnevnte kan ha et poeng når det kjelder at likestillingsloven ikke nødvendigvis bør sette kvinner i en særstilling.

KRITISK: Likestillingsforsker Mari Teigen mener dokumentaren var ensidig vinklet. Foto: Institutt for samfunnsforskning
KRITISK: Likestillingsforsker Mari Teigen mener dokumentaren var ensidig vinklet. Foto: Institutt for samfunnsforskning Vis mer

- Men vi kan ikke se bort fra at det er en systematikk på en del områder som går i kvinners disfavør.

Teigen og forskerkollega Kjersti Misje Østbakken ble begge kontaktet av redaksjonen i forkant, og bidro med sin kunnskap, men ingenting av det de kunne fortelle, ble brukt.

- Det virket som det ikke passet helt, jeg vet ikke om de har planlagt flere programmer, sier hun.

- Hvor fikk de det fra at dette var en god idé? Det er tydelig at det NRK ønsket seg av feministiske stemmer var en komiker og en aktivist med megafon. Vi kunne bidratt med mer innhold og analyser enn dette. Når de ikke inkluderer kjønnsforskere som underbygger det feministiske perspektivet, kunne vel i det minste vi fått mer plass, spør leder for kvinnegruppa Ottar, Ane Stø.

- Hvorfor tok dere ikke med noe av det likestillingsforskerne bidro med?

- Når det gjelder forklaringen på lønnsgapet mellom menn og kvinner, har vi forholdt oss til SSB, som peker på to avgjørende faktorer: Privat versus offentlig sektor (flere kvinner i offentlig sektor, hvor lønnsnivået er lavere) og at flere kvinner er i deltidsarbeid (deltidsjobber er generelt lavere lønnet). Det kan naturligvis være flere bakenforliggende faktorer som fører til at kvinner og menn velger som de gjør, men det er ikke det dette programmet handler om, sier redaksjonssjef i NRK, Solveig Husøy til Dagbladet.

Hvorfor forskerne ikke ble trukket inn på andre områder, har hun ikke noe klart svar på. Les hele NRKs tilsvar nederst i saken.

- Ikke ulik lønn

Spesielt kritisk er hun til framstillingen av menns utfordringer i arbeidslivet og likelønnsdiskusjonen. Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund sto for et av de mest omdiskuterte sitatene, da hun hevdet at «menn blir forbigått fordi de har feil kjønn» i næringslivet.

Seniorrådgiver ved SSB, Knut Håkon Grini, uttaler seg om lønnsforskjellene. I dag tjener en kvinne i snitt 87 kroner for hver hundrelapp en mann tjener, men det skyldes ikke kjønn, ifølge Grini.

- Dersom menn og kvinner jobber på samme sted, på samme nivå i hierarkier, med samme utdanning og ansiennitet, er lønna lik, sier han til Dagbladet.

Vi vet at flere kvinner jobber deltid, og at det er flere menn en kvinner i leder- og topplederstillinger. Det er med på å bidra til lønnsgapet, ifølge Grini, men det er ingenting som tyder på at det er en direkte sammenheng med kjønn. Det er hvilke valg vi tar, som er avgjørende.

- Er det ikke noen strukturer som har gjort at klassiske yrker der kvinner er overrepresentert systematisk har blitt dårligere betalt enn yrker der menn er overrepresentert?

- Det kan godt være, men vi har ingen dokumentasjon på dette i den statistikken vi har i dag.

Nettopp dette ble ikke tydelig gjengitt, mener Teigen, som opplevde at kunnskapen om likelønn ble framstilt som langt mer solid enn det den er.

- Våre analyser viser at omtrent halvparten av kjønnsforskjellene i lønn forklares av hvor man befinner seg i arbeidsmarkedet, men den andre halvparten kan vi ikke helt forklare. Det kan skyldes forskjellsbehandling i samme virksomhet, sier hun.

- Dessuten betaler vi noen stillinger på samme utdanningsnivå bedre enn andre på samme nivå, og da er det de mannsdominerte yrkene som er best betalt. Vi kan ikke si at det ikke handler om kjønn.

– Tendensiøst og ensidig

Stø er heller ikke nådig i sin dom. Hun mener dokumentaren er tendensiøs, ensidig og politisk vinklet.

«POLITISK VINKLET»: Ane Stø savnet en likelønnsdiskusjon. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix
«POLITISK VINKLET»: Ane Stø savnet en likelønnsdiskusjon. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix Vis mer

Hva mener du manglet?

- Å diskutere lønn og kjønn, hvordan står det egentlig til? Er det likelønn eller ikke? Stemmer det at hvite menn fra Oslo taper i næringslivet? Er det virkelig lettere å være Aisha fra Holmlia enn en hvit mann fra vestkanten? Det bildet kunne vært nyansert. Jeg mener det er tydelig at det ikke har vært hensikten å lage en dokumentar om situasjonen til menn og kvinner i Norge i dag. Tvert imot.

Særlig reagerte Stø på hvordan Ella, Ellisiv og Ea, de tre unge jentene som mobiliserte under 8. mars-parolen «Jeg går på skole, ikke kall meg hore – stopp sexismen», ble framstilt.

- Jeg synes behandlingen av jentene, som har satt fingeren på noe dypt problematisk i ungdomskulturen, at læreren ikke tar godt nok ansvar for jentenes integritet og sikkerhet på skolen, var ille. De overkjøres av Jordan Peterson-fans på Foss videregående. Jentene ble stygt behandlet.

Men de unge jentene har fått mye publisitet for sin ytring, var det ikke de unge guttenes tur?

- Klart gutta skal få komme til orde, men jeg er kritisk til hvordan Brennpunkt bygget dette opp. Som om at de skulle vise at det jentene fortalte ikke er sant og at politikerne gikk fem på.

Interessant om skolen

Hun får støtte fra komiker Trine Lise Olsen, som reagerte sterkt etter å ha sett dokumentaren.

VIKTIG: Trine Lise Olsen synes det er viktig å finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere på skolen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VIKTIG: Trine Lise Olsen synes det er viktig å finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere på skolen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Jeg synes hele greia var spekulativt framstilt. Mannen ble tegnet som en underlegen skikkelse, før man kryssklippet til Sigrid Bonde Tusviks latter. Det virker som de har laget dette kun for å få en storm av kronikker, og framstille feminister som den store stygge ulven, sier hun.

Hun vil imidlertid trekke fram en positiv ting - sekvensen der dokumentaren tar for seg hvorfor guttene henger etter i utdanningssystemet.

- Jeg synes det er viktig å finne ut hvorfor guttene henger etter på skolen. Ingen er tjent med at noen føler seg undertrykt. Både kvinner og menn skal ha like store sjanser for å få det til i livet, det er jo det vi må jobbe for.

- Etter å ha sett dette er jeg overbevist om at skolesystemet er utdatert. Hvis det som sies om at gutter gjør det bedre når prøvene er anonyme stemmer, er vi nødt til å finne nye måter å undervise på.

Denne delen synes Teigen også var svært interessant, og godt balansert.

- Jeg kjenner ikke så godt til forskningen her, men inntrykket er at denne delen er mye mer balansert.

- Vi har ikke vært lettvinte

Overfor Dagbladet sier redaksjonssjef i NRK, Solveig Husøy, at de ønsket å bidra til en debatt om kjønn i Norge.

- Med «Kjønnskampen» vil vi belyse temaet likestilling med nytt blikk. Vi har sluppet til subjektive stemmer sammen med fagkompetanse, og gått inn i tematikken med journalistisk nysgjerrighet, sier hun, og fortsetter:

- Vi finner svar og nyanser som vanligvis ikke preger nyhetsbildet, og merker at engasjementet er stort rundt denne sendingen. Begge veier. Noen mener dette er nyansert og bra. Andre mener vi har gjort kvinnekampen en bjørnetjeneste. Vi anerkjenner kvinnekampen også. Vi etablerer at den ikke er over, at man fortsatt må gå i tog. Men er det noen blindsoner og momenter her, som ikke kommer så tydelig fram.

Kritikken som rettet mot dokumentaren, om at den er ubalansert og tendensiøs, er Husøy uenig i.

- Vi har ikke vært lettvinte. Vi har sluppet til en side om ikke vanligvis ikke slipper til. Vi har undersøkt grundig de temaene og spørsmålene vi ville finne svar på. Kildeutvalget vil det alltid være meninger om. Vi har valgt kilder vi mener er relevante, ut fra engasjement og kompetanse.

Kvinnegruppa Ottar mener de tre jentene blir stygt behandlet. Hva tenker du om det?

Vi mener vi har behandlet jentene godt. Vi har forsøkt å få fram en nyansering av debatten om trakassering i skolegården. Er det sånn at det er spesielt jenter blir utsatt for dette, eller er det kanskje likere enn vi tror? Det er et problem for både jenter og gutter. Jentene er nyanserte. I så fall er det politikerne som mister nyansen.

- Hvorfor ble ikke likestillingsforskernes analyser tatt med da dere tok for dere lønnsforskjeller?

- Det er flere sider av likelønnsspørsmålet, men her var det spørsmålet om lønnsdiskriminering for likt arbeid vi behandlet.