Tenk langsiktig

Resultatene fra PISA 2006 ble offentliggjort nylig, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere aviser har slått stort opp hvor dårlige norske skoleelever er, og at det også har vært en tilbakegang siden forrige PISA-undersøkelse i 2002.

Programme for International Student Assesment (PISA) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. For første gang presterer norske elever under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. I tillegg gjør norske elever det betydelig dårligere enn OECD-gjennomsnittet i naturfag.

Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) kartlegger leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing blant elever på fjerde trinn. Resultatene fra denne undersøkelsen ble publisert samtidig med PISA og her kommer Norge på 35. plass av i alt 45 deltakerland. De norske barna er blant de yngste i undersøkelsen, samtidig som det også er forskjeller mellom deltakerlandene i antall år eleven har hatt leseopplæring.

I Oslo har det imidlertid vært en markant nedgang i antall elever som skårer under kritisk grense på kartleggingstester i lesing. Antallet er halvert på de siste tre åra, og skolebyråden i Oslo, Torger Ødegård, mener det har klar sammenheng med grundig kartlegging av elevenes ferdigheter, samt grundig arbeid for å heve de med svakest resultater. Han mener alle kommuner nå bør pålegges systematisk bruk av kartleggingsprøver, og resultatene av prøvene bør offentliggjøres.

I flere europeiske land og i USA spesielt, har kartlegging og testing av elever og skoler vært vanlig i flere år. Det er ikke uvanlig at testene offentliggjøres slik at noen skoler framstår som «gode» og andre som «dårlige». Det blir dermed viktig å gjøre det bra på testene, i noen tilfeller kan det bety et være eller ikke være for skolene.

Andy Hargreaves og Dean Fink skriver i sin bok «Sustainable Leadership» (2006) at gode ledere hever ikke kvaliteten hos elever ved først og fremst å fokusere på å heve testresultater. De viser til et eksempel fra Ontario, Canada hvor det i 2001 ble innført en lesetest for alle elever på 10. trinn, en test elevene måtte bestå for å få vitnemål. Dette innebar et stort press både for den enkelte elev og for skolene. En skole, Talisman Park Secondary School, valgte å preteste alle elevene for å identifisere den gruppen som sannsynligvis ville komme rett under bestått-grensen. Denne gruppen fikk intensiv leseundervisning slik at de skulle få brukbare resultat på lesetesten. En liten gruppe lærere tok seg av undervisningen, de fleste andre var ikke involvert i arbeidet med lesetesten. Strategien virket, skolens resultater økte sammenliknet med tidligere år. Den gruppen elever som hadde så dårlige leseferdigheter at de ikke hadde noen mulighet for å bestå testen derimot, fikk ingen ekstra undervisning. Ved denne skolen, sier Hargreaves og Fink, ble grunnleggende leseferdigheter og prinsippet om læring for alle ofret til fordel for kortsiktige resultater og en illusjon av framgang.

I det samme nabolaget ligger Wayvern High School, en skole hvor det er stort etnisk og kulturelt mangfold og hvor en stor del av elevene har engelsk som sitt andre språk. På denne skolen var det mange elever som lå dårlig an mht. å bestå lesetesten. Likevel valgte skoleledelsen å gjøre lese- og skriveferdigheter, ikke bare å bestå testene, til et av sine hovedfokusområder. Målet var en langsiktig heving av resultatene, istedenfor en mer kortsiktig manipulering av testresultater.

På denne skolen var det ingen heving av resultatene i 2001, men både lærere og foreldre var enige om at det var de langsiktige resultatene de ønsket. Alle lærere var involvert, og leseferdigheter var i fokus i alle fag. Allerede året etter lå Wayvern over distriktsgjennomsnittet og to år senere ble den nest best av alle de 22 high-schools i distriktet, langt over Talisman Park som hadde valgt den mer kortsiktige løsningen.

Dette viser at det er den grundige, gjennomførte undervisningen som er viktig, og ikke minst at den er gjennomført av et engasjert personale som jobber mot et felles mål og har tro på det de driver med. Kartlegging er viktig, men må brukes som et middel for å nå et mål, og å bestå en test må aldri være det eneste målet en skole har.

Utdanningsminister Bård Vegard Solhjell inviterer til en nasjonal idédugnad for å bedre opplæringen, og rektorene ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo ønsker å styrke lærerutdanningen ved å gjøre den femårig og ha større fokus på å utdanne rene små-, mellom- og ungdomstrinnslærere. Dette støttes av spesialkonsulent i Utdanningsforbundet Jorunn Dahl Nordgård, som bl.a. viser til finsk lærerutdanning som er universitetsutdanning på mastergradsnivå. Samtidig peker Norgård på det faktum at finsk skole ikke har vært utsatt for den samme «reformiveren» som vi har sett i Norge.

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk, mener at oppløsningen av klassene kan være med på å forklare tilbakegangen i resultatene. Han mener at gruppeundervisning i store rom er kaotisk og uoversiktlig, og kan føre til at mange elever bare vandrer rundt og ikke helt vet hva de skal gjøre. Dr.philos. Alfred Oftedahl Telhaug er enig i dette og sier at tradisjonell klasseromsundervisning gir mer struktur og klare rammer, samtidig som det er lettere for læreren å bevare sin autoritet.

Det er altså ikke mangel på engasjement, interesse og gode råd fra fagfolk, politikere og næringsliv – alle er enige om at det er på sin plass å heve kvaliteten i den norske skolen. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at et av verdens rikeste land også burde ligge i toppsjiktet når det gjelder utdanning.

Kartlegging og evaluering av elevresultater er kommet for å bli, og utfordringen for skolene blir hvordan de skal bruke resultatene, og i hvilken grad de skal påvirke opplæringen. Det vesentlige nå er å ikke fokusere kun på hvordan resultatene kan heves, men på hvilke grep som må tas for å sikre en bedre opplæring for alle.

Ifølge Hargreaves og Fink vil et skolesystem som bare har fokus på de målbare resultatene, og ikke på selve læringen som resultatene i teorien skal måle, kun verdsette det de måler istedenfor å måle det de verdsetter.

UNESCOS International Commission on Education for the Twenty-first Century publiserte i 1996 rapporten «Learning: the Treasure Within», et tidløst og visjonært dokument om formålet med utdanning i en verden fylt av konflikter og sosiale ulikheter. Her introduserer de utdanningens grunnleggende prinsipp: at utdanning skal bidra til helhetlig utvikling av den enkelte, alle skal motta undervisning som setter dem i stand til å foreta egne bevisste valg og handlinger i en verden som er kompleks og i stadig endring.

Et ensidig fokus på kvantitativ og faktabasert kunnskap vil ikke kunne møte denne utfordringen.