- Tenk nytt om kultursponsing

Hva kan kulturlivet tilby næringslivet som sin del av en sponsoravtale? Mye, og særlig den irrasjonelle kreativiteten som en god bedriftsleder søker i år 2000. Det gjelder bare å finne samarbeidsformen.

Tenke annerledes

- Nesten alle kulturinstitusjoner mottar offentlige midler til drift, lønninger, lys og leie, men det finnes ikke penger i systemet til produksjon. Vi har ikke andre penger til å lage utstillinger for enn dem vi klarer å skaffe sjøl. Der må vi ut og tenke annerledes, sier Karlsen, og Biehl supplerer:

- I Norge har vi vært skeptiske til samarbeid mellom næringsliv og kultur fordi staten har vært en garantist for kunsten. I norsk kulturpolitikk er finansieringen 90- 95 prosent statlig eller kommunal, det er unikt og som kulturministeren sier, en tornerosesøvn. Og nå holder det ikke lenger, kostnadsutviklingen gjør at kulturinstitusjonene må ha ekstern finansiering av virksomheten.

- Hvordan skal kulturlivet tenke «annerledes» for å få sponsormidler?

- Det er viktig å være klar over at sponsing ikke er mesenvirksomhet, sier Biehl.

- Sponsing er en tosidig forretningsavtale, gi-og-ta på like vilkår, og vi i kulturlivet har faktisk et veldig interessant produkt som næringslivet kan ha stor glede av.

Spesielt blir det interessant når næringslivet ikke bare velger å opptre som passiv sponsor, men går inn i et samarbeid om en utstilling.

- Tar styringen?

- Nei, men for eksempel undersøker om en kunstnerisk idé for en utstilling kan bli en del av en forretningsidé for sponsorbedriften. Næringslivet arbeider jo i dag også med en mer irrasjonell kreativitet som det kan hente fra kulturlivet. Den utviklingen er interessant.

Estetikk

- Bedriftene er langt mer opptatt av estetikk enn tidligere. Dermed er det interessant for næringslivet hva kunstnere og kulturarbeidere holder på med, fortsetter Biehl, og påpeker at kulturlivet samtidig er blitt profesjonalisert og har nærmet seg en næringslivsstruktur.

- Det er også en tendens at dagens næringslivsleder ikke lenger bare skal være en person som er opptatt av økonomi og rasjonalitet, men også en som skal selge sine drømmer, gå litt ut over det strengt rasjonelle, og det er jo faktisk hva kunstnere gjør, sier han.

- Hva annet kan næringslivet vinne på sponsing?

- Næringslivet har allerede oppdaget at publikum i økende grad er interessert i kultur, og at kulturforbruket øker. Dermed blir det positivt for en bedrift å assosieres med en kulturinstitusjon av høy kvalitet, og slik profilsmitte er interessant som markedsføringsstrategi for bedriften. Erfaring fra utlandet viser at dette også gjelder for «smale» og avantgardistiske kulturinstitusjoner, det er ikke lenger bare de store, tunge og «safe» institusjonene som er interessante for sponsorene.

Kommersialisering

- Hva med frykten for kommersialisering av kunst og kultur som følge av sponsormakt?

- Den er overdrevet i Norge. Blant annet konkluderte en stor amerikansk undersøkelse av de 60 største samtidskunstmuseene, gjennomført over 20 år, med at museene ikke ble kommersialisert som følge av økt sponsing. Det fantes ingen tegn til «sponsorstyring» av utstillingspolitikken. En annen sak, og en utfordring, er at kulturlivet trenger personer som kan snakke med næringslivet om sponsing på en fornuftig måte. Forklare hva kulturlivet har å tilby og hvordan næringslivet kan ha glede av det. Det krever en ny kompetanse.

- Hvordan får vi den?

- I England har staten opprettet organisasjonen Arts And Business, en sponsingsorganisasjon som kobler næringsliv og kulturliv sammen. I Sverige finnes Kultur och Näringsliv som gjør det samme. Kunnskap er nøkkelordet, få dette samarbeidet i gang.

- Og hvem er drømmesponsoren for Kunstnernes Hus?

- Det måtte være en som satset på et langsiktig samarbeid og hadde stor toleranse for at Kunstnernes Hus skulle få utvikle seg og leve sitt eget liv, sier Inghild Karlsen, mens Martin Biehl tilføyer: - Og en som kan gi oss energi, samtidig som vi gir dem energi i retur.

Les tidligere artikler om kultursponsing:

Kulturlivet trenger sponsorer

Kulturlivets sponsor-meklere

SAMARBEID :Inghild Karlsen og Martin Biehl, hhv.direksjonsformann og økonomi- og markedssjef ved Kunstnernes Hus i Oslo, oppfordrer både kulturliv og næringsliv til å tenke nytt om gjensidig nyttig av sponsorsamarbeid.