Tenk nytt

MAN SKAL VÆRE VARSOM med å vurdere en skulptur ut fra et fotografi. Men dessverre tyder Dan Youngs foto av Knut Steens uferdige kong Olav-monument på at kunstneren har feilet med sin framstilling. Den stiliserte statuen, som kneiser fra den i negativ forstand majestetiske sokkelen og hever hånda i en så tvetydig gest, er en monumentalisering og skulpturell retorikk som man ikke forbinder med en folkekjær monark. Og det siste harmonerer dessuten dårlig med de små, anonymiserte skikkelsene som omkranser kongen og gjør ham til en enda fjernere farsfigur.

DET HAR VÆRT EN LANG og ulykksalig prosess fram til at Knut Steen ble gitt dette oppdraget. Dette vitner om hvor problematisk selve sjangeren kongemonument eller skulptur av statsoverhode har blitt i vår tid. En tung tradisjon med autoritære trekk og patetiske geberder skygger over det kunstnerisk meningsfulle ved slike prosjekter. Nils Aas overvant slike hindre med sin fabelaktige framstilling av Håkon VII. Skulpturen på 7. juniplassen er unik som offisielt monument, fordi den først og fremst fengsler som flerdimensjonal menneskeskildring og har lite av det representative maktsymbolets karakter.

PROSESSEN fra vinnerutkast til ferdig oppstilt statue tok fem år for Aas, og skulpturen gjennomgikk store endringer. Dette vet Knut Steen, som satt i juryen den gang. Det må også oppdragsgiverne i Oslo kommune ha i mente, når de nå gir kunstneren en ny frist til å fullføre og gjøre forandringer på skulpturen. Steen arbeidet sju år med Hvalfangstmonumentet i Sandefjord, som har blitt stående som et hovedverk i norsk skulpturhistorie.Derfor bør Steen få en langt mer sjenerøs deadline enn fristen fra ordføreren om å bli ferdig til 1. desember. Dessuten bør Steen og kommunens kunstfaglige ekspertise snarest komme i dialog med hverandre. Dette kan både hindre et kunstnerisk havari, og sikre at et verdig minne over kong Olav kommer på rett kjøl.