HOPP OG SPRETT: Med det kommende Project Natal til Xbox 360 kan du, akkurat som med EyeToy, styre spill med bevegelse - bare med mer presisjon. Om det fungerer som det skal, og i tillegg er moro, betyr det at du kan ende opp med å trene uten å tenke på det som trening.
HOPP OG SPRETT: Med det kommende Project Natal til Xbox 360 kan du, akkurat som med EyeToy, styre spill med bevegelse - bare med mer presisjon. Om det fungerer som det skal, og i tillegg er moro, betyr det at du kan ende opp med å trene uten å tenke på det som trening.Vis mer

Tenk om du kunne få en «level up» i livet

Hadde ikke det vært mer motiverende enn å spille treningsspill?

||| De siste årene har vi sett en bølge av treningsspill skylle inn over spillmaskinene våre. «Wii Fit» åpnet dørene for en lang rekke produkter der målet var å få spillere og deres mødre i form. Ser man på salgstallene, er det ingen tvil om at trimspillene har vært en stor suksess.

Men rundt om i de mange hjem er støvete «Wii Fit»-brett og annet spillrelatert treningsutstyr tause vitner om at de fleste av oss bare trente foran tv-skjermen noen få ganger. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som synes det ble kjedelig i lengden.

Forrige uke fikk jeg leke meg med høstens store nyhet til Xbox 360, «Project Natal». Dette er en langt mer avansert variant av det håndkontrollfrie «EyeToy»-konseptet som ble introdusert på PlayStation 2 i 2003.

At det har skjedd mye med teknologien siden den gang, ble tydelig etter noen times lek foran kameraet. Ikke bare klarte ballspillet på tv-skjermen å registrere alle bevegelsene mine, men det var også såpass moro at jeg fikk lyst til å spille mer enn bare et par omganger.

Først etterpå innså jeg at jeg hadde fått en helt grei treningsøkt med på kjøpet også - noe en småklam skjorte bar tydelig preg av.

Hadde jeg ikke befunnet meg på et hotellrom med ubehagelig mange tilskuere rundt meg, og hadde det ikke vært en teknologidemo med bare det ene ballspillet, skulle jeg mer enn gjerne fortsatt å spille.

Gleden av å leke meg med bevegelsesstyrt teknologi som ikke bare virker men også var underholdende, ga meg en sjelden lyst til å røre på meg foran tv-en. Bowling, tennis og golf på Wii hadde en gang samme effekt, men seansene ble sjelden veldig svette.

EN ANNEN TYPE SPILL: Med løpeprogrammet til Nike, kan du gå opp i grader ved å løpe langt. Løper du over 5000 kilometer, får du «svart» nivå. Det betyr ingenting, men kan lett være motiverende for det. Akkurat som i «World of Warcraft».
EN ANNEN TYPE SPILL: Med løpeprogrammet til Nike, kan du gå opp i grader ved å løpe langt. Løper du over 5000 kilometer, får du «svart» nivå. Det betyr ingenting, men kan lett være motiverende for det. Akkurat som i «World of Warcraft». Vis mer

Mye av problemet jeg har med dedikerte treningsspill, er at de rett og slett ikke er spill. I stedet for å motivere folk til å hoppe opp og ned foran tv-skjermene i engasjerende spillsituasjoner, får vi på skjermene i stedet se en upersonlig trener komme med generelle kommentarer, eller dølle småspill man blir lei av etter fem minutter.

Hvor er moroa, og ikke minst motivasjonen, i dette? De som danser time etter time i «Dance Dance Revolution» gjør det først og fremst på grunn av heftig musikk, reell utfordring og jakten på en highscore - ikke fordi det er trening.

Selv liker jeg treninga best når jeg kan glemme at det faktisk er trening jeg holder på med. Det skal ikke mer til enn litt musikk eller en podkast.

Treningspillene inneholder ikke bare hjernedød muzak, men de minner deg også hele tiden på hva du faktisk holder på med, samt hvor mange øvelser du har igjen. Med alle mulighetene vi har med spillmaskinene våre, hvorfor må treningsspill se ut som treningsprogrammer?

En ting gjør imidlertid treningsspillene riktig: De måler progresjonen din, gjerne ned til minste detalj. Dette er en spillmekanisme jeg ikke bare kan sette pris på, men som viser seg å være ganske effektiv i tillegg.

Da spillfiguren min i «Grand Theft Auto: San Andreas» måtte løfte vekter for ikke å bli feit i spillet, kunne man hele tiden se progresjonen hans på et meter på skjermen. Jeg har ofte drømt om noe tilsvarende i virkeligheten, en liten dings som kunne si «bare ti hangups til nå, så går du opp et styrkenivå».

TRADISJONELL TRENING: Mye av grunnen til at mange legger fra seg treningsspillene etter kort tid, kan være fordi de oppfattes som nettopp trening. Hvorfor ikke gjøre det litt moro i samme slengen?
TRADISJONELL TRENING: Mye av grunnen til at mange legger fra seg treningsspillene etter kort tid, kan være fordi de oppfattes som nettopp trening. Hvorfor ikke gjøre det litt moro i samme slengen? Vis mer

Akkurat som i rollespillene, bare i virkeligheten.

På mange måter har jeg nå fått en smak på hva den lille dingsen kan være for noe. På sesongens første utendørs løpetur, også den i forrige uke, hadde jeg med meg en liten Nike-sensor som målte hvor langt og fort jeg løp.

Da jeg etter løpeturen lastet opp denne informasjonen til nettet, kunne jeg til min store glede se at Nike har introdusert nivåtankegangen i løpeprogrammet sitt. Etter en femkilometers løpetur, er jeg bare 45 kilometer unna en «level up» til oransje nivå.

Jeg aner ikke hva det betyr, men jeg vet at jeg ikke bare skal dit, men også til svartnivået - helst så raskt som mulig. Der har du treningsspillet sitt, der.

LES DAGENS FREDAG: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG.
LES DAGENS FREDAG: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Vis mer