Tenk om…

KLIMA: Tenk om vår nye miljøvernminister dro til klimaforhandlingene på Bali i desember og sa: «Hei, jeg kommer fra et av verdens aller rikeste land. Vi har tjent oss søkkrike på å pøse klimagasser ut i atmosfæren. Derfor vil vi ta vår store del av klimaregningen. En liten andel av de mange hundre milliardene vi får fra olje- og gassvirksomheten vil vi bruke på å sikre at flere i denne verden når pensjonsalderen.»

Mye tyder på at klimaendringene skjer langt raskere enn det som antas av FNs klimapanel i deres siste rapporter. I september var sjøisen rundt nordpolen rekordliten, mye mindre enn under sist rekordmåling for to år siden. Dette skulle ikke skje nå, men først når våre barn var store. I tillegg varsles det om at havene kanskje er mettet på CO{-2}, de vil ikke ta opp mer.

Verden har desperat behov for klimanødhjelp. De samlede utslippene i verden må ifølge klimapanelet nå toppen innen 2015 om vi skal ha sjanse til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader de neste 100 årene.

Sammen med Regnskogfondet har vi sendt brev til den norske regjeringen og bedt den sette i verk nødtiltak for å redusere de globale utslippene. Avskogning av regnskog står for 20-25 prosent av de globale utslippene. I store utslippsland som Brasil og Indonesia står avskoging for ca. 75 prosent av deres totale klimagassutslipp. Skal man bidra til en vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra fattige land, er det derfor avgjørende at man gjennomfører tiltak for å stanse avskoging.

Den kjente Stern-rapporten anslår at det vil koste nærmere 30 milliarder kroner å stanse den årlige avskogingen i åtte av de største regnskogslandene. Avskogingen i disse landene utgjør 46 prosent av den totale avskogingen i verden, og hele 70 prosent av utslippene fra avskoging. Totale utgifter for å stanse all avskoging i ett år kan i tråd med dette anslås til 60 milliarder norske kroner.

Liknende beregninger fra miljøorganisasjoner i Brasil viser at en årlig utgift på 3 milliarder norske kroner i løpet av en sjuårsperiode kan stanse all avskoging i brasiliansk Amazonas.

Det er ikke en lett jobb å stanse avskogingen og raseringen av verdens regnskoger, men en rekke sentrale land viser nå vilje til reelle og effektive tiltak. Paradokset er at det ikke finnes noen internasjonale finansielle mekanismer som stimulerer til omlegging av den destruktive avskogingspraksisen i stor skala. Uten at noen land går foran og bevilger vesentlige finansielle ressurser til dette formålet vil konkret framgang i praksis være umulig. Mange ønsker å ta inn tiltak mot avskogning i en fremtidig klimaavtale, men det haster med å redusere utslippene. Vi må starte før en ny avtale begynner å virke i 2013. Norge kan påta seg en foregangs- og pådriverrolle i dette arbeidet.

Tenk om de ti rikeste landene i verden dro til Bali og sa: «Vi tar regninga, som et nødtiltak bevilger vi pengene som skal til for å stanse avskogningen. Dette skal ikke komme istedet for utslippsreduksjoner i våre land eller forsinke tiltak her, det skal komme i tillegg.»