KOMMENTARER

Tenker du ofte på at du kunne blitt drept 22. juli?

De andre, ofrene.

- VI ER ALLE AUF-ERE: Det sa Frp-leder Siv Jensen etter 22. juli 2011, her sammen med daværende AUF-leder Eskil Pedersen utenfor Oslo Domkirke etter minnekonserten. Få sier det nå. Foto: Erlend Aas / Scanpix
- VI ER ALLE AUF-ERE: Det sa Frp-leder Siv Jensen etter 22. juli 2011, her sammen med daværende AUF-leder Eskil Pedersen utenfor Oslo Domkirke etter minnekonserten. Få sier det nå. Foto: Erlend Aas / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Jo mer vi distanserer oss fra terrorister og ofrene deres, jo vanskeligere blir det å forebygge volden.

«I dag er vi alle AUF-ere», skrev Siv Jensen 23. juli 2011. Da nordmenn var samlet i rosetog over hele landet, var vi enige om å møte hat med kjærlighet og enige at terroren var et angrep på oss alle. Det er vi ikke lenger.

– Jeg trodde Norge aldri ville bli det samme, at vi ville samle nasjonen og endre retorikken i innvandringsdebatten. Jeg tok feil, sa Åsmund Aukrust på et seminar arrangert av C-REX Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo i går.

Stortingsrepresentanten var i 2011 nestleder i AUF, og vi var i går begge blant flere inviterte til å snakke om hvordan samfunnet minnes ofre for høyreekstrem terror og hvilke narrativ som fortelles om 22. juli.

Vinneren av konkurransen om de to nasjonale minnesmerkene etter 22. juli ville karve ut 5,2 millioner navn i svart stein. Steinen skulle hentes fra Sørbråten i Hole, der et kutt i naturen skulle være en fysisk manifestasjon av et permanent tap. Steinplater derfra skulle bære navnene på alle som bodde i Norge 22. juli 2011, navnene på de 77 døde skulle ha mer luft rundt seg enn navnene til oss andre. Kunstneren Jonas Dahlberg skrev at opplevelsen av å finne sitt eget navn skulle være en påminnelse om at vi levde i 2011 og ennå lever. Han ville at det å minnes på livet skulle implisere ansvar for andre. Også ansvar for det som skjedde i Norge den mørke dagen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer