Illustrasjonsfoto: Shutterstock  / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Tenker foreldre som ruser seg på hva de gjør mot barna sine?

Det eneste de ønsker er at mor og far er blide og har varme i blikket. Trygghet!

Meninger

En pjokk på åtte år står og sparker snø med ene foten nederst på skoleplassen. Ansiktet vender ned, men dersom noen hadde sett uttrykket i det hadde de rygget forskrekket tilbake. Et ansikt så fullt av lidelse og angst. Det er fredag, og de andre ungene løper glade omkring. Fredag betyr skolefri i to hele dager, lørdagsgodt og kos med foreldre og venner. De gleder seg til å komme fortest mulig hjem til hjemmets trygge armer. Men ikke pjokken.

Fredag betyr noe annet for ham enn for alle andre han vet om. Helgene er vonde og river og sliter i hjertet hans. For helg betyr fyll og høylytt krangling mellom mor og far. Alltid! Av og til slår far den kvinnen som betyr alt i verden for pjokken. Slik som forrige lørdag.

Marerittet starter når far kommer hjem fra jobb fredag. Han har ikke før kommet inn døra, så åpnes posene fra polet. Å ... som pjokken hater den klukkende lyden av alkohol som helles i glass! Han har lovet seg sjøl at han aldri vil få fram den lyden, i alle fall ikke foran barna sine (om han får noen). Det blir aldri med dette ene glasset. Og før Dagsrevyen raver far rundt og kaster vondord til mor. På det tidspunktet har pjokken gjemt seg innerst i et mørkt hjørne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I slike stunder er han det mest forlatte barnet på jord. Ingen er glad i ham, ikke mor en gang. Det er som han ikke finnes, eller er usynlig.

Underleppa begynner å dirre når han tenker på jula som venter bak hjørnet, som kommer like sikkert som fredagene. Forrige jul sitter ennå som spikret fast. Det var da far veltet juletreet over mor i et raserianfall. Mor skrek, men pjokken bare sto der forstenet. De vidåpne øynene hans klarte ikke engang å blunke. Men så merket han at den velkjente klumpen i brystet vokste og vokste. At noe annet tok form i brystet hans, visste ikke han sjøl en gang. Noe som ville øke i omfang for hver gang han ser ei flaske, enten det er øl eller annen alkohol. I voksen alder vil pjokken forstå den ukjente byrden han har båret i seg i alle år. Som ingen kjente til ...

Pjokken blunker og kommer tilbake til nåtid.

«Jeg gleder meg til mandag, kjære Gud, la helga gå fort!» snufser han for seg sjøl. Hjertet banker hardt og vondt når han tar de første stegene ut av skoleporten og styrer dem i retning hjemmet sitt.

Etterord: Pjokken er ikke alene med frykten. Så mange pjokker og tuller har det akkurat som ham. Vi ser helst de tindrende, forventningsfulle barneøynene i denne tida før jul, og i jula. Uendelig godt å vite at de er i flertall. Barn som opplever vold og fyll viser ingen glede innfor verken jula eller andre høytider. Frykt og angst har overtaket bak de små brystkassene, der hjertene banker så fort.

Juleangsten starter når stjerna i vinduet henges på plass, og det første adventslyset tennes. «Nå går det fort mot jul ... og visshet om at ekstra mange flasker blir tømt. Jeg gruer meg sånn, er så forferdelig redd!»

Slik er det disse barna tenker. Ikke på julegaver, pyntet tre, ekstra god mat eller lek i snøen. Det eneste de ønsker er at mor og far er blide og har varme i blikket. Trygghet!

Tenker foreldre som ruser seg, og gjerne i tillegg blir voldelige, på hva de gjør mot barna sine? Det kan jeg fortelle litt om: De skaper en livslang angst og redsel for både alkohol og berusede personer. Livet igjennom vil barndommens skremmende opplevelser krystallklart vende tilbake og vekke det sovende barnehjertet som er gjemt i det voksne. Det lille hjertet som vi alle har, men ofte glemmer.

Mange får vansker med å takle livet. De aller fleste trekker seg tilbake av frykt for avvisning. Andre igjen viser ingenting utad, helt til ballongen sprekker og psykiatrisk behandling kan være påtrengt.

Svært få av barna fra alkoholiserte hjem går fri fra skadevirkninger i en eller annen form. Om noen i det hele tatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook