Tenketank som blått instrument

Er det innlysende at rødgrønn side bør satse på tankesmier?

INSPIRERT: IEA gjentok den økonomiske liberalismens diskrediterte ideer igjen og igjen og igjen, og det var disse ideene Margaret Thatcher bygde på da hun skapte sin karriere som kompromissløs «jernkvinne» på britisk høyreside, skriver Marsdal. Foto: Sven Nackstrand / AFP / NTB Scanpix
INSPIRERT: IEA gjentok den økonomiske liberalismens diskrediterte ideer igjen og igjen og igjen, og det var disse ideene Margaret Thatcher bygde på da hun skapte sin karriere som kompromissløs «jernkvinne» på britisk høyreside, skriver Marsdal. Foto: Sven Nackstrand / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Millionene ruller, fra NHO og LO. Fra rederne og Trond Mohn. Mens noen snakker om «tenketanker» med begeistring, er kommentator Frank Rossavik bekymret for «privatisering av ideene» (Bergens Tidende, 19.3.). Det kommer advarsler mot elitisme.

Det er en misforståelse at venstresidens strategier må velge mellom «elite» og «grasrot». Tenketanker, eller tankesmier, kan spille en positiv rolle på rødgrønn side. Likevel er det verdt å minne om fenomenets mørkeblå historie.

Da britene etter fredsvåren 1945 stemte Labour til makten, satte den en støkk i konservative forretningsmenn som 30 år gamle Antony Fisher, med utdanning fra Eton og krigstjeneste i Royal Air Force. Oppglødd av boken Veien til trelldom (1944) sine dystre advarsler mot arbeiderbevegelsens ideer oppsøkte han dens konservative forfatter Friederich Hayek.

Med sin bok hadde økonomen Hayek, opprinnelig fra en adlet familie i Wien, blitt noe av en anfører for den konservative reaksjonen mot arbeidernes fremadstormende bevegelse. «Jeg er enig i alt du skriver, og nå vil jeg gå inn i politikken,» sa Fisher, da han fikk møte sin guru ved London School of Economics. «Det bør du ikke,» svarte Hayek.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer