HANDLEKRAFTIG SKAPER: Den patriarkalske Gud i paradiset er bare én av David Eaglemans mange varianter av hva som venter oss. Maleriet viser Paulus' omvendelse av Michelangelo i Cappella Paolina. Foto: SCANPIX
HANDLEKRAFTIG SKAPER: Den patriarkalske Gud i paradiset er bare én av David Eaglemans mange varianter av hva som venter oss. Maleriet viser Paulus' omvendelse av Michelangelo i Cappella Paolina. Foto: SCANPIXVis mer

Teologisk komikk

Det er mye humor når David Eagleman beretter om det som kan vente oss etter at jordelivet er slutt.

Ukas bokanmeldelser

BOK: «I livet etter døden, i sine tilfeldige undersåtters varme selskap, finner Gud seg godt til rette, som en bestefar som ser nedover det lange feriebordet på alt sitt avkom og føler seg stolt, ansvarlig på et vis, og litt overrasket.»

Dette vakre og forsonende bildet av en paradisisk himmel med en mild og god Gud, er ett i førti korte beretninger om det som kan tenkes å vente oss etter at jordelivet er slutt. Briten David Eagleman tilbyr en humoristisk, innsiktsfull, kunnskapsrik og til dels meningsfull variasjon over mulige og umulige svar på det siste spørsmål.

Himmelsk byråkrati
Mange av beretningene handler om en Skaper like menneskelig som oss. En Skaper som har mistet grepet over det han/hun en gang skapte. Enten fordi byråkratiet har overtatt i paradis, og korrupsjon og kaos gjør at de onde sniker seg inn mens de gode blir utestengt. Eller fordi Skaperen, som i Mary Shelleys «Frankenstein», ikke forsto hva slags monster han skapte, og er maktesløs overfor blodbadet her nede. «Han stoppet igjen ørene og hylte over skrikene fra plyndrede landsbyer, bønnene fra blødende soldater, tryglingen fra Auschwitz.»

Guder som krangler
Det er mye teologisk komikk i disse fortellingene, der Eagleman blant annet overfører grekernes gudehimmel til en moderne etterverden der det finnes en Gud for alt: En over telefonen, en over tyggegummien, en over skjeer, og der de ulike gudene krangler uavlatelig. I et annet fragment sitter gudene i paradis forlatte og ensomme fordi menneskene ikke lenger har bruk for dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjærsilden
«Det finnes tre døder. Det første er når kroppen slutter å fungere. Det andre er når kroppen overgis til graven. Det tredje er det øyeblikket en gang i framtida da navnet ditt uttales for siste gang.»

Slik tenker Eagleman seg en skjærsild grunnet på moderne psykologi, der straffen er å måtte bivåne hvordan fortellingen om ditt liv utvikler seg til det helt ugjenkjennelige. Alternativt en skjærsild der du møter speilbildet av deg selv, slik alle du kjente møtte deg. «Det er det som til slutt tar livet av deg for godt.»

Kreftceller
David Eagleman har studert litteratur og har doktorgrad i nevrovitenskap. De mest dypsindige fragmentene er der han utpensler mulige fysiske lover med de nydeligste bilder:

«Vi er Guds organer, hans øyne og fingrer. De midlene han utforsker verden ved hjelp av», heter det ett sted. Der forklares ondskapen medisinsk. Slik cellene i en kropp omformes til dødelige kreftceller, er menneskene Guds celler som til slutt fortærer ham innenfra. Et annet sted heter det at det ikke finnes noe liv etter døden, men at det ekspanderende universet på et tidspunkt vil krympe sammen igjen. Vi vil dermed leve livene våre baklengs. «Idet du kommer inn i livmoren igjen, forstår du like lite av deg selv som du gjorde første gang du var der.»

Min favoritt blant disse sobert oversatte beretningene er den der Eagleman rapper det selsomme ordet «kvark» fra forfatteren James Joyce. Det fantes ikke noe Big Bang, heter det, bare en enslig liten kvark som alene tegner hele verden med en voldsom energi. Verdens ende består i at kvarken blir utmattet, og tegner langsommere slik at trærne får færre blader, kjøpesentrene blir borte — og landskapene forsvinner for så å viskes ut.

«Det er slik verden stanser, ikke med et smell, men med et gjesp, søvnig og tilfreds. Med våre synkende øyelokk som det fallende teppe ved stykkets slutt (...). Til slutt stanser kvarken vår, utbrent midt i den uendelige tomheten.»

 


LES OGSÅ:
Flere bokanmeldelser
Dagbladet.no/litteratur

Teologisk komikk