Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Teori og praksis

HVORDAN MAN BØR

bedrive musikkritikk er en konfliktlinje like gammel som William Randolph Hearst. I forrige uke presenterte medieviter Magnus Cappelen hovedfagsoppgaven sin i Aftenposten. Han hadde veid musikkjournalistikken i Dagbladet og Dagsavisen og funnet den for lett. Anmeldelsene var altfor korte og altfor mange. Kvalitet har måttet vike på bekostning av kvantitet, og anmelderne lener seg for tungt på terningkastene.

NÅ HAR SELVFØLGELIG

Cappelen rett i at det finnes god og dårlig musikkjournalistikk. Problemet er bare at han glemmer at dagens mediesamfunn ikke er Kardemommeby. Musikkfeltet er enormt og fragmentert. Når norske distribusjons- og plateselskap gir ut rundt hundre plater i uka må en musikkanmelder ta mange valg før de endelige anmeldelsene kommer på trykk. Ved å korte ned til fem-seks anmeldelser i uka vil leseren gå glipp av bredden i musikklivet. Anmelderne ville naturligvis valgt ukas viktigste utgivelser, og smalere plater ville blitt fullstendig oversett. Selvfølgelig kunne jeg som musikkritiker noen ganger ønske at jeg kunne skrive lengre. En proff anmelder burde likevel ta det som en utfordring å skrive en presis og veloverveid anmeldelse på bare 850 tegn.

DEN LEGENDARISKE

- og selvfølgelig omstridte - Village Voice-kritikeren Robert Christgau har anmeldt plater i over 30 år. Han skriver ofte også korte, referanserike og upedagogiske anmeldelser. Da han på et seminar på Bylarm i fjor ble spurt om hva han syntes om at plateanmeldelser blir kortere og kortere, snøftet han arrogant og avfeide hele problemstillingen. Han påpekte også at det så absolutt var på sin plass å sette krav til leseren. Og hva mente han om terningkastproblematikken? Vel, i forordet til «Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies» fra 1981 skriver han:

«If art could be quantified in a pricing system it could damn well be quantified in a grading system as well».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media