HANNAHS VERDEN:  Tekstilkunstneren Hannah Ryggens sterke og samfunnsengasjerte tepper er like aktuelle i dag. Her en detalj fra "Petter Dass", et av mange tepper som nå vises i Nasjonalgalleriet.                                                                                                  Foto: Nasjonalmuseet
HANNAHS VERDEN: Tekstilkunstneren Hannah Ryggens sterke og samfunnsengasjerte tepper er like aktuelle i dag. Her en detalj fra "Petter Dass", et av mange tepper som nå vises i Nasjonalgalleriet. Foto: NasjonalmuseetVis mer

Teppebombing

Hun kjempet hele livet mot fascismen. Selv etter hennes død, er kunsten merket av terror.

Kommentar

"Vi lever på en stjerne" er et av hovedverkene som er samlet i Nasjonalgalleriets storsatsing i sommer, "Hannah Ryggen — Verden i veven". Teppet, som hang i høyblokka den fatale julidagen for snart fire år sida, ble flenget opp av bomben, men ikke ødelagt, og er nå restaurert med et knapt synlig arr, nærmest som om det var tiltenkt.

At nettopp hennes kunst ble rammet av ekstremismens terror, synes som et skjebnens pek. Tekstilkunstneren Hannah Ryggen (1894-1970) var kjent for sitt brennende samfunnsengasjement; en glødende anti-fascist, anti-militarist og feminist, som kommenterte samtidens storpolitikk i et kompromissløst språk.

Her er kjente tyranner som Hitler, Mussolini og Goebbels. Her er også fascismens ofre, som Ossietzky, og dens motstandere, som Churchill. Lyndon B. Johnsons hund har fått plass i veven som en kommentar til at amerikansk media virket mer opptatt av at førstehunden var syk enn av Vietnam-krigens døde, en av flere påminnelser i hennes tepper om at tidene ikke er så forandret. Tilnærmingen hennes er beslektet med avistegnerens, slår det meg.

En Hitler som promper, kunne Finn Graff også ha tegnet. Men der avistegneren leverer i løpet av noen formiddagstimer, er veven den mest tidkrevende av alle formidlingsformer. Hannah Ryggen gjorde det heller ikke enkelt. Hun gjorde alt arbeidet selv fra farging til ide og utførelse, og hun brukte ikke skisser til et arbeid som kunne ta et halvt år. Da er eventyret over før det starter, var hennes forklaring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Særlig kjent er hennes originale fremstilling av fargen potteblå, som er dominerende i de fleste av hennes verk. Alle mannlige gjester hos familien Ryggen måtte donere en skvett urin, gjerne iblandet alkohol, som så gjæret i sola og ble tilsatt i hennes hemmelige miks.

Store deler av livet levde Ryggen på et gårdsbruk i Ørland, noen timers båttur fra Trondheim. Hun holdt seg oppdatert på verdens begivenheter gjennom den kulturradikale avisa Dagbladet, som hadde en bred utenrikspolitisk dekning og var blant de første som skrev om og advarte mot Hitlers fremmarsj.

Utstillingen viser flere Dagbladet-forsider fra mellomkrigstida og fremover som kanskje har inspirert Ryggen til å ta opp tråden. Hun er en av landets fremste kunstnere og var svært anerkjent i sin tid, mye innkjøpt og utstilt, men tekstilkunst har av ulike grunner til nå ikke fått sin rettmessige plass i kunstverdenen. Det var ansett som en kvinnesyssel, som husflid. Det er ubegripelig når man ser Ryggens kraftfulle uttrykk, som ingen gjengivelse på internett eller papir kan yte rettferdighet. Du må se teppene for å oppleve deres unike utforming og stofflighet. Jeg tror det er en utstilling unge og nye generasjoner vil like.

Mange kunstnere som forholdt seg tett til sin samtid, risikerer å bli utdatert. Med Ryggen er det motsatt. Høyreekstremismen er igjen på fremmarsj i Europa. Hun virker mer aktuell enn noensinne. Dessverre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook