PÅ SITT BESTE:  «Var du like heldig som meg, fikk du med deg «Postkort fra Lillebjørn». Forestillingen illustrerer på en strålende måte hvordan Osloprofilen og Oslo Nye Teaters nye strategi fungerer på sitt beste», skriver artikkelforfatteren.
Artisten Lillebjørn Nilsen laget tekst og musikk til stykket. Onsdag diskuteres teaterets framtid i bystyret. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
PÅ SITT BESTE: «Var du like heldig som meg, fikk du med deg «Postkort fra Lillebjørn». Forestillingen illustrerer på en strålende måte hvordan Osloprofilen og Oslo Nye Teaters nye strategi fungerer på sitt beste», skriver artikkelforfatteren. Artisten Lillebjørn Nilsen laget tekst og musikk til stykket. Onsdag diskuteres teaterets framtid i bystyret. Foto: Gorm Kallestad / ScanpixVis mer

Teppefall eller en ny vår for Oslo Nye?

Arbeiderpartiet ønsker ikke at Oslo Nye Teater skal være et rent prosjektteater, men et institusjonsteater med mange prosjekter.

Skal vi gå i teateret? Spør du meg er svaret ja. Spør du meg vil jeg svare at det er et av de beste spørsmålene du kan stille. For jeg vil gjerne være med inn i teaterets vidunderlige verden, sitte på rad tre eller ti, og glede meg til teppet går opp og den første, avgjørende replikken faller. Jeg vil gispe, le, felle en tåre, bli pinlig berørt eller ellevilt begeistret av opplevelsen på scenen. For meg representerer teateret den perfekte kombinasjonen av poesi, magi og tilstedeværelse.  

I dag fikk jeg nok en e-post fra en Oslo-borger som er bekymret for Oslo Nye Teater. Hun skriver :«Jeg er bekymra for hvordan det skal gå med dette miljøet videre, hvis Oslo kommune som eier tvinger teateret til å si opp enda flere av de ansatte, for heller å leie inn folk midlertidig til enkeltprosjekter.» Jeg deler bekymringen. Og det begynner å bli et mønster i kulturpolitikken i Oslo: Byråd Hallstein Bjercke og hans kumpaner i byrådspartiene kommer med fiffige kulturpolitiske forslag som skaper uro og utrygge rammer for alle som er glad i kultur — enten det er som utøver eller tilskuer.  

Det er vanskelig å forstå hva Høyre, Venstre og Krf egentlig vil med kulturpolitikken i hovedstaden og i dette tilfellet med Oslo Nye Teater. Hva kulturbyråden egentlig mener med et prosjektteater har det heller ikke vært enkelt å få et svar på. Jeg er fortsatt litt usikker — og jeg er usikker på hva hensikten med forslaget er. Er det å fremstå som litt kul og kontinental? Ja, kanskje, men mest av alt er nok hensikten å kutte i faste kostnader.  

Faste kostnader. Tenk litt på hva det betyr. For bak faste kostnader finner du folk og fagkompetanse. Med forslaget fra byråd Bjercke blir det færre faste arbeidsplasser på Oslo Nye teater, uten at det betyr at byrådet mener at den totale mengden arbeid skal reduseres. Byråden ber rett og slett om mer kunst for mindre penger. Og dette på tross av at Oslo Nye  allerede er landets mest effektive institusjonsteater. Dessuten skal teateret etter byrådens utsagn bli «et nytt og kunstnerisk mer mangfoldig og spennende teater» og «et reelt kunstnerisk alternativ og en utfordrer for andre institusjonsteatre». Hvordan skal den høye kvaliteten og innovasjonen skapes når man står igjen med færre mennesker, liten sosial trygghet og uten essensiell fagkompetanse?  

Ved teateret selv mener man at det å gjøre Oslo Nye om til et rent prosjektteater er en svært risikabel strategi. Modellen krever andre omgivelser enn det Oslo Nye Teater har i dag. Teateret mener at det vil bli vanskeligere å fylle hovedscenen, og påpeker at det å ha faste ansatte gjør at teaterorganisasjonen får en kunstnerisk kompetanse og kontinuitet som du ikke får ved at teateroppsetninger leveres som en serie av prosjekter. Teaterets styre mener på sin side Oslo Nye Teater bør fortsette som et institusjonsteater med en Osloprofil.  

Var du like heldig som meg, fikk du med deg «Postkort fra Lillebjørn». Forestillingen illustrerer på en strålende måte hvordan Osloprofilen og Oslo Nye Teaters nye strategi fungerer på sitt beste. Jeg storkoste meg. Forestillingen var rørende, komisk og litt unorsk. Den viste at Oslo Nye, på lik linje med de andre institusjonsteatrene, evner å være innovative. Den viste at det er en grunn til at Oslo Nye Teater er byens nest mest besøkte kulturinstitusjon. Den viste at Oslo Nye Teater er på rett vei.   Skal vi gå i Oslo Nye Teater? Ja, det håper jeg vi skal, og jeg håper vi skal gjøre det i mange år fremover. For vi trenger Oslo Nye og Oslo Nye trenger oss.  

La det derfor ikke være noen tvil: Arbeiderpartiet ønsker ikke at Oslo Nye Teater skal være et rent prosjektteater, men et institusjonsteater med mange prosjekter.      

Følg oss på Twitter