- Bare kom inn her dere! roper en smilende, lyslugget gutt fra en dør på motsatt side av Folketeaterets hovedinngang i Folketeaterpassasjen i Oslo.

Skuespillerspiren Herman Nysæther Grinde (14) har arbeidsuke på teateret, og har fått i oppgave å geleide Dagbladet inn bakveien.

Videre går ferden opp en lengre trapp som bukter seg i en spiral, og på toppen venter et fjes som det skal godt gjøres å ikke ha sett før - uansett alder.

- Der er dere! Så hyggelig, utbryter Robert Stoltenberg (57) med et varmt smil om munnen.

- Jeg har savnet det

Den erfarne komikeren og skuespilleren har figurert i TV-ruta gjennom flere tiår, og dukket opp som mange ulike karakterer oppigjennom. Blant annet en gretten driftsleder i et borettslag, en hundemamma med agorafobi og en svært entusiastisk moteekspert, for å nevne noen.

Musikal-debut

I løpet av den neste halvtimen skal 57-åringen forvandles til den fryktede rektoren Miss Agatha Trunchbull i Roald Dahls «Matilda» - ved hjelp av sminke, parykk og en spesialsydd body suit. Dette er andre gang skuespilleren er gjennom en prøvesminking for rollen.

At Stoltenberg trer inn i en kvinnelig karakter er ikke noe nytt, men denne gangen er likevel ganske ulikt alt han har gjort tidligere. Når musikalen «Matilda» har norgespremiere på Folketeateret 9. september, får nemlig 57-åringen sin debut som skuespiller i musikal.

- Da jeg fikk rollen, så tenkte jeg først «WOW, så gøy!», men jeg skal innrømme at jeg så på det med skrekkblandet fryd. Det er jo kjempegøy, men samtidig noe helt nytt for meg. Jeg har veldig respekt for det å spille musikal på teaterscenen, sier Stoltenberg.

Det måtte imidlertid ikke til noen form for overtalelse for at han skulle takke ja.

- Da jeg fikk tilbudet trodde jeg det var for godt til å være sant, så hvis jeg først skulle ta det steget, måtte det være for noe sånt. «Matilda» er en fantastisk oppsetning, bok og film, så det trumfet motforestillingene mot å gjøre det. Det er jo veldig gøy å utfordre seg selv, konstaterer han.

Han forteller at han skal være en del av to sangnummer i oppsetningen.

- Jeg tror ikke at jeg fikk rollen på grunn av min fabelaktige røst, sier han og ler litt.

- Men det er fantastisk gøy å synge.

Fascinert av universet

Transformasjonen fra mann til kvinne er godt i gang, og Trunchbulls ansikt er fullendt når sminkøren setter kronen på verket: En diger, og ganske udelikat, føflekk plassert på venstre kinn. Den passer perfekt til de nært sammengrodde, buskete øyenbryna.

Selv om Stoltenberg var godt voksen da Dahl ga ut boka om den spektakulære Matilda Wormwood i 1988, har han likevel et ganske nært forhold til både fortellingen og forfatteren.

- Da «Matilda» kom, var jeg en voksen mann, så det var ikke slik at jeg satt på fanget til moren min og ble lest for. Jeg har ikke fått det gjennom morsmelka sånn sett, men jeg har sett filmen, lest boka og sett oppsetningen. Jeg har egentlig alltid syntes at hele Roald Dahl-universet er veldig fascinerende, forteller han.

Sluttet sirkel

På sett og vis er det en sirkel som sluttes når Stoltenberg trer opp på scenen som en av Dahls mange forunderlige karakterer.

Etter at han utdannet seg som TV-regissør ved regi-linja på Lillehammer i 1993, skrev og regisserte han novellefilmen «Plenen». Ifølge skaperen selv, hadde han hele tiden Roald Dahls mangefasetterte univers i bakhodet.

Det vanskeligste Robert Stoltenberg vet, er å være seg selv

- Jeg tenkte veldig på ham da jeg lagde den. Jeg ville at den skulle være litt politisk ukorrekt, litt mørk, litt surrealistisk med karikerte rollefigurer, forklarer han.

Forløper til kjempesuksess

Filmen handler om den lille gutten Thomas og hans enslige mor, som flytter inn i et borettslag med en forferdelig vaktmester som gjør alt i sin makt for å holde folk borte fra plenen i borettslaget.

- Vaktmesteren var ikke synlig for andre, men han følger alle beboerne med videokameraer. Ute på plenen var det plassert dødninghoder og et voldsomt alarmsystem som går av ved berøring. Selvfølgelig, så klarer den lille gutten å sette i gang den alarmen når hamsteren hans rømmer, forteller Stoltenberg entusiastisk.

- Jeg var nok ganske inspirert av Dahl, ja, skyter han inn og ler.

En forferdelig vaktmester i et borettslag høres kanskje kjent ut? Ganske riktig: «Plenen» var forløperen til den prisbelønte NRK-suksessen «Borettslaget» fra 2002.

En mørk parykk med stram knute blir plassert på Stoltenbergs hode før ferden går videre til kostymeavdelingen. 57-åringen stripper ned til T-skjorte, underbukse og sokker før han trekker på seg en hudfarget spesiallagd kreasjon.

- Det er bare å ta bilder. Det går fint! Denne er jo helt rå, sier Stoltenberg, og studerer body suiten fra Romania med påsydde hengepupper og pukkelrygg i speilet.

- Terapi

Det brede smilet skifter raskt til en grimase som oser av avsky før han grynter til og kjefter litt med en tilgjort, hes stemme. Rektor Trunchbull har inntatt rommet.

- Er det litt befriende å spille en så fæl karakter?

- Ja, det er en god terapi å kunne være så slem. Jeg har fått spilt mange kjeftete karakterer oppigjennom, og det tror jeg har hjulpet meg ganske mye. Jeg tror jeg hadde vært et enda fælere menneske om jeg ikke hadde gjort det, sier han og humrer.

De som kjenner til komikeren forbinder ham nok ikke med en hissigpropp, men ifølge ham selv kan lunta ofte være kort. Han sammenlikner seg med den ikoniske driftslederen i Tertitten borettslag, Roy Narvestad, og byr på et eksempel.

- Jeg og samboeren min bodde i en leilighet i tredjeetasje, og i førsteetasje var det noen studenter som festet og bråkte hele tiden. Bassen forplantet seg liksom i murveggene, begynner Stoltenberg og veiver med armene for å vise basstonenes bane fra første- til tredjeetasje.

«Ikke bli helt Narvestad»

Mens samboeren Christian Grønvold (59), som for øvrig jobber som art director i Dagbladet Magasinet, ikke lot festlarmen affisere seg, klarte ikke Stoltenberg å la det ligge.

- Det var rett etter «Borettslaget», så jeg kunne jo ikke gå ned der og be dem om å dempe seg - da hadde jo folk trodd at jeg var gæren. Da tvang jeg heller samboeren min, stakkar, til å gå ned, banke på og be dem om å holde stille, forteller han.

- Det var aldri noe hemmelig at jeg var sammen med Christian

Han røper at han innimellom ønsker å henge opp noen lapper med advarsler i sameiet hvor han bor nå også, men samboeren sørger for å holde ham i ørene.

- «Nå må du ikke bli helt Narvestad», sier han, og da må jeg jo la være å skrive den lappen om at folk må slå av lyset når de har vært i kjelleren. Og jeg har jo etter hvert forstått hvor viktig det er å ha et godt miljø og god stemning der man bor, sier han.

Utenpå hengepupper og pukkelrygg har han nå fått en stor, brun frakk i semsket skinn. Man må granske skikkelsen gjentatte ganger om man skal gjenkjenne Stoltenberg i det hele tatt.

Kjenner på nervene

Han tar med seg en liten stang med bånd som ofte brukes i rytmisk gymnastikk - RG-bånd - og går ut mot sceneområdet.

- Denne har jeg kjøpt selv på en egen dansebutikk ved Stortinget, og lært noen triks fra videoer på YouTube. Jeg har egentlig alltid drømt om å opptre med en sånn, og det får jeg i «Matilda», sier han, og svinger båndet i spiraler og serpentiner i lufta.

57-åringen røper at forestillingen vil inneholde noe akrobatikk også, og stuper kråke på en madrass for å demonstrere.

Til nå har de ulike hovedrollene gjort mye av forberedelsene på egen hånd, men i juni begynner prøvene for alvor.

- Kjenner du på nervene allerede?

- Absolutt! Det gjør jeg, men det må man bare ta. Dessverre, så er det noe som heter nerver. Hvem som fant opp det, det skjønner ikke jeg. Men det er jo også nødvendig, hvis ikke hadde vi vel ikke overlevd, sier Stoltenberg.

I tillegg til Robert Stoltenberg som Miss Agatha Trunchbull, finner man Haddy Njie i rollen som Miss Phelps, Fridtjov Såheim som Mr. Wormwood, Siren Jørgensen som Mrs. Wormwood og Maren Ovidia som Miss Honey.