VEIEN VIDERE: Terje Dragseth flyr høyt og langt i sin nye diktsamling «Bella Blu», en bok som bryter språklige grenser og skaper verbale eksplosjoner i universet. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
VEIEN VIDERE: Terje Dragseth flyr høyt og langt i sin nye diktsamling «Bella Blu», en bok som bryter språklige grenser og skaper verbale eksplosjoner i universet. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Terje Dragseth har reist i et poetisk kosmos

Endte opp 17,5 milliarder kilometer fra jorda.

Les anmeldelsen av «Bella Blu» her.

Terje Dragseths nye diktsamling er en halsbrekkende ekspedisjon ut i universet.

«Bella Blu» er en romsonde, som beveger seg 17 kilometer i sekundet gjennom kosmos. Den er allerede 17,5 milliarder kilometer vekk fra vårt eget solsystem. All kontakt er for lengst brutt.

- I 2005 registrerte jeg alle substantivene jeg hadde brukt i mine tidligere ni diktbøker, forklarer Dragseth. —Først samlet jeg dem kronologisk, deretter lot jeg dem strømme gjennom en cutup-maskin på nettet. Jeg kvernet så å si ordene gjennom en digital virvelstrøm, og det som kom til syne var romsonden Bella Blu.

Umulig reise
Som poet har man selvsagt det privilegium at man kan gjøre hva man vil. «Bella Blu» er en loggbok fra en umulig reise. Den beveger seg fra surrealisme til slang, fra aforismer og vitenskaplige påstander til de rene meteorregn av bilder i rasende fart gjennom mørket.

- Bella Blu er et sted å være i en tid der kloden trues av en katastrofe, sier Dragseth.

- Et av forbildene er Harry Martinssons diktsamling «Aniara» fra 1956. Jeg kjører mitt romskip enda lengre ut enn ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmer som Stanley Kubricks «2001 — en romodysse» eller Andrej Tarkovskijs «Solaris» og «Stalker» har også vært inspirerende. Og Axel Jensen selvsagt, med «Epp» og «Lul».

Eller Karel Capeks roman «Salamanderkrigen». Alt dette møtes i en historie som er blitt en blanding av opera og tegneserie.
En Noas ark
Dragseth har festet seg ved forskernes credo: Det er bare fantasien som setter grenser for våre oppdagelser.

- Enkelte ting er så kompliserte at det bare er poesien som kan forklare dem, sier han. —Bella Blu er en slags Noas ark, lastet med atmosfærer og stemninger. Og metaforer. Metafor er jo et ord som betyr overføring, altså transport. Når to bilder støter sammen, oppstår et tredje og skaper en ny mening. Språket er alltid under forvandling. Husk Ovid og hans metamorfoser.

- Loggbokføringen blir en slags sjangerlek?

- Loggboka gir noen ytre rammer. Med sine egne spilleregler. Formelt er jeg inspirert av de lekende prosjektene til danske kolleger som Inger Christensen, Klaus Høegh og Jørgen Leth. Georg Johannesen har drevet med noe av det samme. Du vil også finne litt tallmagi. Det er fascinerende at det som tilsynelatende er strengt rasjonelt, bunner i en dyp mystikk. Språket higer mot det umulige.

- Det er mye rytme her?

- Språk er jo lyd, musikk, en sanselig form for fonetikk. Fra lyd er du kommet, til lyd skal du bli.

- Spinkle lyder, fra et sted langt ute i kosmos?

- Nettopp. Det er et poeng her at vi bor på en bitteliten planet som sirkler rundt en ganske liten stjerne.

Det er vi den første generasjonen som har tatt innover oss for alvor. De som kommer etter oss, vil ha et helt annet perspektiv på tilværelsen.