SKAPER DEBATT: De sprikende anmeldelsene av Anne B. Ragdes nye roman, «Nattønsket», har skapt mye debatt. Foto: SCANPIX
SKAPER DEBATT: De sprikende anmeldelsene av Anne B. Ragdes nye roman, «Nattønsket», har skapt mye debatt. Foto: SCANPIXVis mer

- Terningkast kan true den grundige kritikken

Men anmelderen må få lov til å ta feil, mener litteraturkritikkforsker.

Les Dagbladets anmeldelse av Ragdes nye bok

Denne uka var anmelderne vilt uenige om Anne B. Ragdes nye roman. Litteraturkritikkforsker Eirik Vassenden synes det er positivt at uenigheter om anmelderiet kommer fram.

— Hva kjennetegner en god anmelder?

— Først og fremst at vedkommende er kunnskapsrik og belest, og at han eller hun har god dømmekraft og litterær sensibilitet. Man må også klare å sette boka inn i relevante sammenhenger — litterært, historisk og idémessig.

— Når tenker du at du ikke lenger kan stole på en anmelder?

— Dersom avstanden mellom argument og vurdering er urovekkende stor. Anmelderen kan alltids få lov til å ta feil. Det er måten anmelderen tar feil på som er avgjørende.

— Er posisjonen til Guri Hjeltnes som anmelder svekket etter hun først gir terningkast fem, for så å komme med innvendinger mot boka?

— Både ja og nei. Det styrker tilliten at en anmelder evner å reflektere videre. Men dersom hun fortsatt står for anmeldelsen sin, så viser det at terningkast er en relativ måte å signalisere kvalitet på.

— Hva tenker du om at Hjeltnes sier at hun måtte «ta av seg nobelprisbrillene»?

— Hjeltnes innrømmer atdet er klare nivåforskjeller innenfor litteraturen, og at ulike typer litteratur vurderes ut fra ulike kriterier. Det finnes jo forøvrig mange typer terninger, selv har jeg en hjemme som går til 16.

— Burde anmeldere tilpasse seg sjanger i forhold til hvilke kvalitetskriterier som stilles?

— Ja, det må man. Det er et større problem om man later som om det finnes en universell og uforanderlig målestokk for litterær kvalitet. Likevel finnes det noen kriterier for hva som er godt og ikke godt, men de må også hele tida diskuteres.

— Hva med posisjonen til anmelderiet, svekkes dens troverdighet av slike oppvaskrunder?

— Nei, det tror jeg ikke. Litteraturkritikken kan aldri svekkes av diskusjon, og diskusjon er tvert imot en viktig del av kritikkens vesen. Det er viktig at uenigheter ikke ties ned.

— Hvordan kan det ha seg at anmeldere vurderer ei bok så vidt forskjellig?

— Det at bøker blir vurdert forskjellig av ulike kriterier er noe i nærheten av en historisk konstant. Det dreier seg om mange ting, både subjektiv smak og sosiokulturelle variabler.

— Er det mulig å vurdere ei bok rettferdig på én arbeidsdag?

— Det kommer nok an på mange ting. Med ei bok på 50 sider kan det være praktisk mulig, for å sette det på spissen. Men det å reflektere grundig, og i tillegg skrive en god anmeldertekst, kan være krevende på så kort tid. Da mener jeg man krysser grensa mellom journalistikk og anmelderi, hvor det handler mest om å dekke en nyhet.

— Kan korte tidsfrister gjøre det vanskeligere å være kritisk?

— Det er mulig, men det kan også få helt motsatt effekt. Man kan bestemme seg for ei linje, og kjøre på den. Med lite tid forsvinner også nyansene.

— Kan det tenkes at anmeldere får føringer av redaksjonen på hvilket terningkast som gis?

— Nei, det kan jeg aldri tenke meg, i så fall er det fullstendig uforsvarlig hvis man vil ha en uavhengig og selvstendig kritikk.

— Er du for eller imot terningkast i anmeldelser?

— Det er klart at terningkast på sikt kan true den grundige, seriøse kritikken. Faren er at kritikken som refleksjonsform forsvinner, at leseren fristes til å hoppe over selve teksten og nøyer seg med terningkastet. Men jeg tror ikke at terningen i seg selv gjør så stor skade.

BRA MED DEBATT: Litteraturkritikkforsker Eirik Vassenden synes det er positivt at litteraturkritikken blir diskutert. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD/DAGBLADET
BRA MED DEBATT: Litteraturkritikkforsker Eirik Vassenden synes det er positivt at litteraturkritikken blir diskutert. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD/DAGBLADET Vis mer